I et klasserom sitter tjuetre niåringer klar til å kapp-skrelle hver sin appelsin.

Tørkepapir ligger i bunker på hver pult. Klar – ferdig – SKRELL!! Den digitale stoppeklokka på tavla løper avgårde, og små fingre borer seg inn i det bitre appelsinskallet. Alt er oransje og klissete, og lufta er mettet av en intens lukt av konkurranse og saftig appelsinkjøtt.

Klassesett med appelsiner

Onsdag før påske dro jeg på besøk på Nesoddtangen skole for å ha statistikkshow med sterk lukt og sterk farge.

Idéen kom da jeg forberedte appelsinbåtstatistikken til appelsin-sitteunderlaget. Den gang ba jeg venner og kolleger telle appelsinbåter. De telte og telte. En dag kom Arnoldo og fortalte at han hadde spist en appelsin med FEMTEN båter (alle i lunsjen bare «WOOOW!!!«), men at det hadde vært en veldig stor appelsin. Alle ville selvsagt slå Arnoldos rekord. Men frustrasjonen meldte seg raskt, for mange store appelsiner hadde slett ikke mange båter. Dette måtte undersøkes!

PS1: Dette var så gøy at jeg vil absolutt oppfordre andre lærere til å bruke idéen!
PS2: Jeg har prøvd det på voksne også, og det fungerte like bra. Perfekt for jobbseminaret!
PS3: Dette ble et langt blogg-innlegg, men det passet ikke å dele det opp, så dere får bare sperre opp neseborene og lese videre!

Sånn gjorde vi det:

Tips: Jeg hadde revet opp tørkepapir på forhånd og lagt det ut på pultene før vi begynte. Det var lurt. Det var også lurt å ha en vask tilgjengelig.

Vi hentet hver vår appelsin fra klassesettet, for riktig å kjenne på den.

Innledningsvis fant vi ut at alle i 4d visste at i England heter denne frukten det samme som fargen den har. Dessuten betyr «Appelsin» «eple fra Kina».

I følge Google translate er det slik «eple» skrives på kinesisk.

Alle visste dessuten at appelsiner er fulle av C-vitaminer, og noen visste at hvis du ikke får C-vitamin, kan du få skjørbuk. Skjørbuk er en sykdom som sjømennene på seilskutene fikk i gamle dager, og da fikk de flekker på kroppen, begynte å blø i munnen, og tennene løsnet (æsj!).

James Lind

Vis bilde av James Lind som behandler syke sjømenn med sitroner.

James Lind levde for over 200 år siden, og var sjef på store seilskuter der sjøfolkene ofte ble syke eller døde av skjørbuk. På den tiden ante de ikke hva C-vitamin var, men James Lind hadde hørt at det var lurt å gi sjømennene appelsiner. For å finne ut om dette var sant, delte han inn sjømennene i to grupper. Halvparten skulle få tørrmat (brød, fisk etc.) slik de vanligvis fikk på lange turer, og den andre halvparten skulle få appelsin- og sitronjuice i tillegg. Og ganske riktig: Flere av dem som bare spiste tørrmat ble syke, mens de som fikk juice holdt seg friske. Dermed ble James Lind den første vi vet om som gjorde forskning ved å dele inn i to grupper og gi ulik behandling til de to gruppene.

I likhet med James Lind skulle 4d også forske på appelsiner, og som gode forskere satte vi opp forskningsspørsmålene på tavla først:

Altså:
1) Hvor mye veier en appelsin?
2) Hvor lang tid bruker man på å skrelle en appelsin?
3) Hvor mange båter har en appelsin?
4) Har store appelsiner og små appelsiner like mange båter?

Deretter gjettet vi svarene:
1) Vekt:
5 kg! 300 g! 100 g! 350 g!
2) Skrelletid:
5 sek! 1 time! 30 sek! 5 min!
3) Antall båter:
10, 12, 8, 9, 12, 13, 11, 6, 8, 7?
4) Like mange båter?
12 gjettet ja, 7 gjettet nei.

1) Klar – ferdig – vei!

2) Klar – ferdig – SKRELL!!
Alle fikk lov til å bruke stoppeklokka på mobilen sin. Læreren viste også stoppeklokke på tavla.

3) Klar – ferdig – TELL!!
Noen appelsiner var mer juice enn båter etter at de var skrelt, men de ble telt i dyp konsentrasjon allikevel.

OBS: Vi telte bare hovedbåtene, ikke de små båtene som vokser inni appelsinen nederst.

Forskningsfrynsegode: Fortæring av forskningsmateriale.

Gode notater er viktig!

Oppsummering:
Antall båter

Tallinje som viser antall båter ble tegnet på tavla. Hver elev sa sitt båt-tall, og læreren tegnet et kryss, deretter søyler som er like høye som antall kryss.

Dette kalles et søylediagram.

Vi ser av søylediagrammet at 10 båter var vanligst hos 4d, men at det var stor variasjon i antallet. Kanskje var det målefeil inn i bildet også, for som en av forskerne kommenterte:

Det er ikke lett å telle båtene i et klissete appelsinkadaver som ligger foran deg på pulten. Eller når appelsinen er intakt, og du teller rundt og rundt og rundt og.

Appelsinvekt

Tallinja ble tegnet på tavla. Hver elev leste sin appelsinvekt, og læreren tegnet et kryss.

Tell hvor mange kryss det er i hver «luke», og lag en søyle for hver luke, der høyden viser antallet kryss.

Dette kalles et histogram.

Vi ser av histogrammet at appelsinene vide mellom 280 og 360 gram. Gjennomsnittsvekten, som sier hva som er vanlig for en appelsin, var 323 gram.

Kommentar: Søylediagrammet over antall båter er som LEGO (adskilte søyler, for det er bare heltalls antall båter), mens histogrammet er som plastelina (søylene er klint inni hverandre fordi målingene gjøres på en findelt skala).

Skrelletid
Vi kunne tegnet opp et histogram for skrelletid også, selv om vi ikke gjorde det i 4d:

Skrellerekorden var på 24 sekunder, og  nesten alle hadde skrelt ferdig etter 3 og et halvt minutt.

Kommentar:
 
Disse to histogrammene (appelsinvekt og skrelletid) er utmerket til å illustrere forskjellen på symmetriske fordelinger og skjeve fordelinger. Appelsinvekt  er et godt eksempel på en ganske symmetrisk fordeling (der kan du bruke gjennomsnitt og standardavvik for å oppsummere), mens skrelletiden er skjevfordelt (og der må du bruke median og kvartiler for å oppsummere). Dette er imidlertid et tema som passer bedre i en gruppe med eldre elever, så det hoppet vi over.

Sammenheng mellom størrelsen og antall båter
Til slutt plottet vi appelsinvekten mot antall båter:

Her har jeg tegnet det opp og lagt på en oransje linje, en såkalt regresjonslinje. Hvis det virkelig var sånn at små appelsiner hadde få båter, og store appelsiner hadde mange båter, ville linja pekt på skrå oppover. Når den er så flat som dette, viser det at det ikke er noen sammenheng mellom størrelsen på appelsinen og antall båter.

Forskerne i 4d fant altså ingen sammenheng mellom vekt og antall båter.

Det vi gjettet mot det vi fant ut
Nå visste vi så mye mer om appelsiner at vi kunne stryke ut fra tavla de svarene vi hadde gjettet som var feil. Det som stod igjen var dette:

Altså: En vanlig appelsin veier ikke 5 kg, heller ikke 100 g, og det tar vanligvis verken en time eller 5 sekunder å skrelle den. Antallet båter varierer så mye at nesten alle gjettene var riktige, og flertallet gjettet riktig på at det ikke var en sammenheng mellom størrelsen og antall båter.

Vi kunne også se at appelsinen på appelsin-sitteunderlaget var riktig:

Joda, 12 båter er ok, selv om det vanligste i denne undersøkelsen var 10.

Jeg delte ut restene av klassesettet, samlet sammen alle kjøkkenvektene, brettet sammen strikke-appelsinen og takket for meg, men da var det en som kakket meg på skuldra: «Du må jo veie den appelsinen også.» De andre istemte: «JA, du MÅ veie den!»

Og resultatet? Ganske fiffig! 312 g, og helt innenfor det normale for en helt vanlig appelsin.

Lykke til med fremtidige skrell-og-tell-arrangementer i klasserom, på julebord, teambuildingsseminarer eller rundt leirbål. Jeg kan garantere en saftig telleopplevelse!