Masker, mapping og en treffende metafor

Gjestebloggpost av Grete Seland til Statistrikk.no

Hei Statistrikk-lesere, og takk til Kathrine som har invitert meg til å gjesteblogge! Jeg heter Grete og deler Kathrines begeistring for å kombinere faglig engasjement med strikking i formidlingens tjeneste. Jeg jobber med mapping av emner, og dette blogginnlegget vil forhåpentligvis gi dere en formening om hva det er for noe, og hvorfor det kan være en nyttig aktivitet.

Mitt fagområde er bibliotek- og informasjonsvitenskap. I bunn og grunn er jeg opptatt av at studenter skal finne den informasjonen de trenger. Rett bok til rette vedkommende, altså. Eller en annen type dokument, som e-bok, elektronisk artikkel, trykt tidsskrift, lydfil eller filmopptak for den sakens skyld. Hovedsaken er at studenter som jobber med et emne, finner den informasjonen som er aktuell og relevant for dem.

Når jeg skal presentere et faglig tema for en forsamling eller i en tekst, prøver jeg å finne en metafor, altså et bilde som kan brukes til å forklare noe innfløkt på en enkel måte.

I det prosjektet jeg jobber i, bruker vi bueskytter-metaforen for å forklare hva mapping handler om – og da er det elementene pil og målskive som går igjen. Her er et av designelementene vi bruker i PowerPoint-malen vår – pila har ulik farge ettersom hvor den treffer målskiva:

I det siste har jeg laget en del håndarbeider inspirert av bueskytter-metaforen, med piler som skytes mot en blink, i de fire fargene som prosjektet bruker for å vise grader av treffsikkerhet.

På lua til venstre (eller tenkehetten som jeg liker å kalle den) har jeg truffet blink med masse gule piler!

Men hva i alle dager er dette en forklaring på? Driver jeg med bueskyting? Absolutt ikke! Jeg bruker piler som skytes mot målskiver for å illustrere hvordan man kan koble emneord fra ulike systemer. Dette kalles mapping. Et emne (pila) fra ett emneordsystem kan kobles til (skytes mot) et annet emne (målskiva) i et annet system. Det er nemlig det vi gjør når vi mapper.

Jeg er altså opptatt av å bidra til at bibliotekbrukerne finner den informasjonen de trenger. For å få til det, må vi sørge for å gjøre det mulig å finne dokumenter ut fra hva de handler om – altså på grunnlag av emner i dokumentene. Derfor registrerer bibliotekarer ett eller flere emner for hvert dokument som legges inn i bibliotekbasen.

En annen måte å si noe om hva et dokument handler om, er å gi det en klassifikasjonskode. Dere har kanskje lagt merke til at det står en tallkode på bokryggene i et bibliotek. Hver tallkode sier noe om hva et dokument handler om, slik at bøker som handler om det samme emnet, kommer sammen på hylla. Det gjør også at vi for eksempel kan søke fram bøker om rettsvitenskap med koden 340, eller norsk geografi med koden 914.81, i bibliotek som bruker det utbredte klassifikasjonssystemet som kalles Dewey.

Kort fortalt vil mapping altså si å lage koblinger mellom emner i ulike systemer. Og emnene kan som nevnt være uttrykt som emneord eller klassifikasjonskoder. For eksempel kan Familieplanlegging i ett system tilsvare 363.96 Fødselskontroll i et annet system. Andre eksempler er Kaier som kan tilsvare 387.15 Havneanlegg, eller Kjernefysisk krig som kan kobles til 355.0217 Atomkrig.

I en bibliotekbase kan dokumentene være registrert med opplysninger fra forskjellige emneords- eller klassifikasjonssystemer. Ved biblioteket på Universitetet i Oslo ønsker vi at studentene skal kunne søke med norske ord etter den informasjonen de trenger. De skal slippe å måtte tenke på hvordan dokumentene er registrert. Når studenter skal sette ord på hvilke emner de trenger informasjon om, er det enklere å gjøre det på sitt eget språk – selv om de fint kan lese den informasjonen de søker fram på engelsk.

Derfor har vi et mappingprosjekt som lager koblinger mellom de emneordene vi bruker ved Universitetet i Oslo, mot Dewey-klassifikasjonssystemet. Det gjør at studentene kan søke med norske emneord i bibliotekbaser hvor dokumentenes emner er representert med klassifikasjonskoder. Det finnes mange andre lure anvendelser for mappingene vi lager, men det skal jeg spare dere for i denne sammenhengen. Men jeg har lyst til å si noe om treffsikkerheten av mappingene.

Når vi mapper, nøyer vi oss ikke med å koble sammen emner. Vi angir også graden av likhet mellom emnene vi relaterer til hverandre – derav de fire fargene på målskiven. Emner i to systemer kan være helt like (som appelsiner og oranges), nesten like (som friluftsområde og rekreasjonsområde), hierarkiske (for eksempel at appelsiner er en type sitrusfrukt) eller assosiert (som forholdet mellom appelsiner og sjokolade i påsken):

(Oppskrift på appelsinsitteunderlag her, og kvikklunsj-sitteunderlag her. Red anm.)

Det skjer mye spennende når det gjelder emneord for tiden. På Kathrines arbeidsfelt brukes et engelsk emnesystem for medisinske ord som kalles MeSH. Dette systemet oversettes nå til norsk, sånn at for eksempel medisin- og sykepleiestudenter kan søke på norsk i databaser med dokumenter som har engelske MeSH-emner. Og det er praktisk! Attpåtil jobbes det med å mappe MeSH-systemet til Dewey – alt sammen for at studenter skal kunne søke etter informasjon på tvers av språk, baser og emnesystemer.

Puh! Nå ble det mye mapping og lite strikking! Jeg kunne bare ikke la anledningen gå fra meg til å formidle det glade budskap om mapping … Så nå vet dere i hvert fall litt mer om hva mapping er – at det handler om å lage koblinger mellom emner i ulike systemer, og samtidig uttrykke graden av likhet mellom de emnene vi relaterer til hverandre.

Det å bruke bueskytter-metaforen for å illustrere mapping, er noe vi har jobbet fram i fellesskap i prosjektet. Vi har også fått hjelp med designelementene av våre kreative kolleger Birgit Hvoslef Dahl og Karoline Moe.

Skulle dere ha lyst til å lese mer om mapping, anbefaler jeg dere å ta en titt på denne plakaten som prosjektet har brukt på en konferanseutstilling, eller å besøke nettsiden til mappingprosjektet. Vi har også laget en brosjyre. Dere vil se av brosjyre-designet at den er ment å brettes som et kart – noe som spiller på den andre metaforen vi har brukt i prosjektet: Å mappe er som å lage koblinger mellom ulike kart over kunnskapsuniverset!

Oppskrift på eplefraktpose finner du her. Gretes andre innlegg om mapping kan du lese her.