Når man er i Tromsø en gang i året, burde man få gleden av å å se nordlys. 

Tromsø havn: Vakkert. Men hvor var Aurora?

Forrige gang jeg var her, dro jeg på utflukt opp på fjellet sammen med to av studentene mine for å nyte en spektakulær nordlyskveld. De hadde hodelykter, og jeg hadde bokstavelig talt lommene fulle av nystekte vafler fra hotellet. Vi snublet oss oppover på skaren i stupmørket. Men etter halvannen time på en iskald stein ga vi opp og kjørte tilbake til hotellet med klaprende tenner. Det første som skjedde da vi gikk ut av bilen var at nordlyset flerret himmelen bak hotellet.

I dag hadde jeg moderate forventninger, men etter å ha snakket med en mann med hund, øynet jeg et håp allikevel. Han hadde så langt ikke sett noe på lufteturen sin, men look at these websites sa han,

-I usually take the average of these, as they are more realistic than the Norwegian forecast. Dette var en mann etter min smak! Det ligger mye statistisk modellering bak et nordlysvarsel, og de ulike varslene vil være ulikt satt opp og ha ulik treffsikkerhet. Når det finnes flere varsler, er det en statistisk ryggmargsrefleks å ta et gjennomsnitt av dem. Det såkalte KP-tallet gir en indikasjon på aktiviteten, og tall fra 4 og oppover regnes for å være bra. Mannen med hunden: Wow! This is good! 

Enn så lenge sitter jeg i restauranten og blogger, klar til å løpe ut ved det minste tegn på grønn aktivitet. Det kan være at det nærmeste jeg kommer en blafrende opplevelse i dag er Samuels brennende pizza tidligere i kveld, men håpet er som kjent nordlysegrønt….