I januar er tradisjonen å dra på tur og fryse.
For godt og vel tjue år siden etablerte Hanne Mette og jeg en tradisjon med nyttårsutenlandstur før vårsemesteret startet på Blindern. Vi startet i januar 1993 med å kjøre Europa rundt i Blåmann, min kjære Kadett C fra tidlig 70-tall.
«K. leter etter kartet som hun har pakket ned i den nederste kofferten», sies det.
I tillegg til alle de kulturelle inntrykkene fra diverse domkirker og kunstmuseer, imponerte vi oss selv med å a) bli forbikjørt på motorveien av en 2CV med blomsterkasse, b) klemme stakkars Blåmann opp i 150 km/t i en veldig lang nedoverbakke i sør-Tyskland (den bittelille bilen ristet hver gang vi passerte på venstre side av en trailer, og jeg måtte tviholde i rattet. Det var fullstendig uforsvarlig!), og c) ikke ta med oss skikkelige vinterklær (vi skulle jo reise sørover). Vi frøs.
Berlin, 1993. Kaldt.
Etter noen års opphold tok vi opp igjen tradisjonen. Selv om vi valgte Moskva som reisemål i 2015, var det i Berlin i 2016 vi virkelig frøs. Altså, samme sted, samme tid, 23 år senere: Minst like kaldt.
Vi orket å være ute i omtrent 37 minutter av gangen før vi måtte inn et sted for å spise suppe eller drikke varm sjokolade.
I et av disse suppemellomrommene travet vi rundt på utendørsmarkedet ved Mauerpark og kjøpte 46000 (førtisekstusen) meter sytråd som på en eller annen måte skal utgjøre DNA-et (arvestoffet, genene) i en celle jeg har tenkt å strikke. Selv om vi brukte minst ti minutter på hotellrommet på å google diameteren til en DNA-tråd og diameteren til en sytråd, fant vi ikke ut om den strikkede cellen må være på størrelse med en stor melon, en kassebil eller et hus, så jeg har ikke strikket den ennå.
Visste du forresten at DNA-et i en celle – eller egentlig RNA – fungerer omtrent som strikkeoppskrifter? De er koder (oppskrifter) for ulike proteiner (sokker, strømper, votter, gensere,…) som cellene må lage (strikke) for at kroppen skal fungere. Inne i hver celle flyter en gjeng med strikkende bestemødre rundt i celleplasmaen, og de strikker akkurat de proteinene (sokkene) som RNA-et (oppskriften) viser. Strikkekonene er sykt effektive og heter Ribosomer.
Ribosomtreff? Bilde fra http://www.sagat.no/bilder/nyheter/nyhetbig/10653.jpg
Hvis strikkekonemetaforen virker litt søkt for deg, kan du ta utgangspunkt i tegningen og lese mer om ribosomer og proteinproduksjon her.
Fra http://hyperphysics.phy-astr.gsu.edu/hbase/Biology/ribosome.html
Denne diskusjonen gleder jeg meg til å fortsette over supper og varm sjokolade på neste tur. Egentlig skulle den gått til Helsinki i begynnelsen av januar da det var meldt -17 grader (kaldt nok), men i stedet sitter vi her på Gardermoen akkurat nå i dette øyeblikk med koffertene fulle av litt varmere tøy. Værstatistikken viser nemlig at vinteren går mot slutten også i Helsinki.
Skjermbilde fra yr.no
Jeg strikker, og Hanne Mette prøver å forklare meg hva RNA egentlig er. Når Hanne Mette rekker å lese dette, skal jeg vise henne hva jeg strikket til henne den helga vi ikke reiste, for det er en strikkeoppskrift ingen ribosom i verden ville klart å forestille seg. God tur til oss!
