Nok en strålende bra dag på universitetspedagogikk-kurs er gjennomført.
Det eneste triste med det er at dette var siste dag. Buhu. Men for et fint kurs det har vært, og så mye som vi har lært!
Kombinert læring og bjørnedyrhekling. Resultatet av det sistnevnte kommer på bloggen snart!
Ester og Cecilie har loset oss trygt gjennom ulike former å se på læring på. De har forklart oss den didaktiske relasjonsmodellen (en modell for planlegging, gjennomføring og evaluering av undervisning), demonstrert mikroskriving (skriv alt du vet om hvalen/strikking/politiet/BjørnstjerneBjørnson i to minutter), diskutert forelesningen som (utdatert?) undervisningsform (neida), og normative vurderinger (vurderingsmetoder som får studentene til å ta ansvar for egen læring), for å nevne noe.
Jeg har heklet intenst, notert enda mer intenst, og åpnet alle sanser for å suge til meg mest mulig underveis.
Stine, Rune, Barbro, Martin og meg. Statistikken viser at veiledningsgrupper bestående av en spesialpedagog, en antropolog, en litteraturviter, en kriminolog og en statistiker, er gladest. Den observante vil legge merke til tre gule hekleroser klemt inn i midten av selfien. Mer om det i morgen.
Det beste var veiledningsgruppene, altså grupper på fem kursdeltakere som skulle observere hverandres undervisning. Det var virkelig nyttig! Gruppa mi var den hyggeligste og blideste gruppa jeg har samarbeidet i, og vår pedagogiske veileder Irina var tilsvarende den mest effektive og konsise vi har møtt. Takket være Irina vil vi i all fremtid huske at fokus skal være på læring, ikke undervisning.
Kurset ble holdt i Tøyen hovedgård midt i Botanisk hage. Jeg anbefaler å ta en vårtur dit i påskeferien. Hagen er åpen alle dager 07–21. Les mer her.
