Statistikk er historien om de mange.
Da prestisjetunge New England Journal of Medicine oppsummere millenniet i år 2000, skrev de en lederartikkel der de kåret de 11 viktigste medisinske gjennombruddene. På denne lista står ting som oppdagelsene av cellenes struktur, bakterier og gener, og utvikling av anestesi (lokalbedøvelse og narkose).
Midt blant all denne viktige og grunnleggende medisinske kunnskapen er det et punkt som skiller seg ut: Bruk av statistikk i medisin. Dette oppfattes altså som så viktig at det regnes for å være blant de 11 viktigste tingene som har skjedd i medisin på 1000 år.
Bilde fra Landsforeningen for uventet barnedød.
Uten statistikk ville ikke moderne medisin og folkehelse vært der den er i dag. Statistisk analyse har lært oss at spedbarn bør sove på ryggen for å unngå krybbedød, at overvekt øker risikoen for type 2-diabetes, og at røyking gir kreft. Men, sier noen, -mitt barn sov på magen og lever i beste velgående, eller –bestefar begynte å røyke da han var 7, og han fikk ikke kreft.
Compay Segundo begynte å røyke da han var fire år, fordi han måtte hjelpe bestemoren med å få fyr på sigarene.
Riktig. Det finnes enkelthistorier som ikke faller inn i mønsteret. Det er derfor vi bruker statistikk. For hvis vi bare tok avgjørelser basert på enkelthistorier, ville ikke den medisinske kunnskapen vært særlig solid. Det er når vi oppsummerer mange enkelthistorier og trekker ut essensen av dem at vi ser det store bildet. Det er statistikk.
På samme måte bruker vi statistikk til å oppsummere og sammenligne effekten av å få en smittsom sykdom med effekten av å få en vaksine mot den samme sykdommen. Meslinger, for eksempel:
Figuren og opplysningene er hentet fra det australske nasjonale senteret for forskning og overvåkning av vaksiner, ncirs, http://www.ncirs.edu.au I forklaringen til figuren (som jeg har forenklet kraftig) står det også at de milde og moderate symptomene etter vaksine er mildere enn de milde og moderate symptomene av meslinger. Forskjellene er altså enda større enn antydet i tegningen.
Et av barna mine fikk feberkrampe etter MMR-vaksinen. Opplevelsen var skremmende og hadde sikkert gjort seg som et tabloid avisoppslag. Men det ville vært en skikkelig misvisende og dårlig oppsummering av MMR-vaksinasjon. Det er ikke bare et eksempel på en enkelthistorie, det er dessuten ti ganger så stor risiko for å få feberkrampe av selve sykdommen som av vaksinen.
Det er det statistikken som forteller oss, og det er det som burde stå i avisoverskriftene. Vi fulgte selvsagt resten av vaksinasjonsprogrammet, og oppfordrer alle til å gjøre det.
Statistikken forteller oss også hvor stor del av befolkningen som må vaksineres for at vi skal stoppe smittespredning. Hvis sykdommen har et smittetall på 2 (hver person smitter 2 nye), holder det å vaksinere halvparten av befolkningen for at vi skal få smittetallet ned til 1 (da vil hver person bare smitte 1), og oppnå kontroll med situasjonen. Eller som hekletøyet viser: Fra smittetall på 2,0 til smittetall på 1.0. (Les mer her.)
-
- R_0 = 2.0
-
- R_0 = 1.0
Det de statistiske analysene ikke forteller noe om, er hvorfor vaksiner virker. Det har jeg fått en ekspert på vaksiner til å forklare i neste blogginnlegg. Gled dere!
