Gjesteblogginnlegg av Tone Fredsvik Gregers.
Tone er forsker, strikker, hundeeier, doktor og førstelektor i biologi på universitetet, og har skrevet boka Alt du må vite om vaksiner. Les det første gjesteblogginnlegget hennes her.
Kikhoste rammer 4 millioner mennesker på verdensbasis hvert år og forårsaker rundt 300000 dødsfall. Sykdommen skyldes en bakterie som kalles Bordetella Pertussis. Bakterien produserer flere ulike stoffer som kan gjøre oss syke, blant annet et giftig stoff kalt pertussistoksin, derav navnet på bakterien.
Bordetella Pertussis-trengsel. Bilde fra flickr.
Toksin betyr gift og pertussis-toksinet kan binde seg til mange ulike celler i kroppen og forstyrre cellenes funksjon. Bakterien fester seg til flimmerhårene på cellelaget i luftveiene. Her skilles toksinet ut og hemmer flimmerhårene, slik at det dannes betennelse i luftveiene. Bakterien kan spre seg dypere inn i lungene, til alveolene. Bakterien kan også trenge inn i enkelte immunceller og dermed hemme deler av immunresponsen samtidig som den gjemmer seg for immunsystemet.
Foto: Scanpix
Bakterien smitter gjennom dråpesmitte, det vil si ved at man kysser, deler flasker eller sigaretter, spytter, nyser eller hoster på hverandre. Fra smitte til symptomer tar det normalt syv til ti dager, men det kan gå så lenge som tre uker før du blir syk. I denne perioden er man smittsom uten merkbare symptomer. Sykdomsforløpet deles i to perioder. Den første perioden varer en ukes tid og likner en kraftig forkjølelse med feber, rennende nese og hoste.
Deretter følger en lengre periode som kalles anfallsstadiet, der hosteanfall preger pasienten i opptil flere måneder. Hosteanfallene kan vare i flere minutter, det høres omtrent ut som krupp (kiking, derav navnet kikhoste) og kan føre til brekninger, oppkast, ufrivillig vannlating, søvnløshet og av og til ribbeinsbrudd.
For små barn kan kikhoste være svært farlig, fordi de kan slutte å puste i forbindelse med hosteanfallene. Surstoffmangel under anfallene kan i verste fall forårsake hjerneskader.
I Norge i dag er det svært få dødsfall som følge av kikhoste, men det er allikevel en høy forekomst av kikhoste. Hittil i år (pr 10. mai) er det registrert 796 tilfeller av kikhoste i Norge, mot 708 tilfeller på samme tid i fjor (Meldingssystem for smittsomme sykdommer (MSIS) ved Folkehelseinstituttet, www.msis.no).
Dødsfall av kikhoste per million mennesker, basert på data fra WHO i 2012.
Verken gjennomgått sykdom eller vaksine gir livslang immunitet, og boosterdoser, altså påfyll av vaksine i voksen alder, er derfor anbefalt.
Kikhostebakterien har ingen andre verter enn mennesker. Behandling av kikhoste er først og fremst antibiotika, men denne må igangsettes på et tidlig stadium og ikke senere enn noen dager ut i anfallsperioden.
Antibiotika hemmer kun bakterievekst og kan ikke rette opp den skaden toksinet allerede har utrettet i luftveiene. Dessuten er bakterier som eventuelt gjemmer seg i immuncellene beskyttet mot antibiotika, og kan forbli i våre celler lenge etter at vi er blitt friske igjen. Vi kan allikevel smitte andre som ikke er beskyttet mot sykdommen. Det aller beste er å ikke bli smittet av bakterien i utgangspunktet. Da slipper vi både å gjennomgå sykdom og vi unngår å fungere som reservoar for bakterien. Den eneste måten å unngå det på er gjennom vaksinering.
Kikhostevaksineponchoen fra helgens blogginnlegg illustrerer at minst 82% av befolkningen må være vaksinert mot kikhoste for at vi skal unngå epidemier av kikhoste.
I sitt neste gjesteblogginnlegg skriver Tone om selve kikhostevaksinen.
Maja Divjak har laget en animasjon av ødeleggelsene som skjer når man får kikhoste, se her (kommentarene leses på engelsk).
