Jeg blir aldri lei av utsikten fra huset jeg vokste opp i.

I tirsdagens blogginnlegg fortalte jeg hvor begeistret man kan bli over utsikten fra stua til foreldrene mine. Men det er ikke bare variasjon i båtstørrelse som får store og små til å gå av skaftet i begeistring: Variasjonen i nordmørsværet er spektakulær. I løpet av denne feriens første dager var vi gjennom dette og mer til (#nofilter, altså!):

Den røde brygga på bildene er den gamle klippfiskbrygga fra min oldefars tid. Da min oldefar drev klippfiskbusiness her, flekket de bergene for alt grønt, la saltet torsk utover bergene og tørket den i sola og vinden, før de eksporterte den til blant annet Spania og Portugal.

På 70- og 80-tallet da jeg vokste opp husker jeg at vi lurte på hvordan i all verden de klarte å få tørket en eneste fisk, sånn som det bøttet ned med regn hele sommeren. Og regnet det ikke, var det tåke, i dager og uker i strekk. Hesjene våre råtnet der de sto, og i blomsterbedene på berget var det grønske. Hadde klimaet virkelig forandret seg så mye på en generasjon?

De siste årene har det vært mye finvær. Et år var det så fint at jordbærene modnet før sesongarbeiderne var kommet. Og da begynner man å lure: Er dette egentlig bare værvariasjon, eller er det virkelig klimaet som endrer seg? En ting er i hvert fall sikkert: Når været varierer så mye som det gjør på Nordmøre, må vi observere det over lang tid før vi kan si noe om klimaendringer.

Dette forklares eksemplarisk i den korte animasjonen om hunden og eieren fra Jo Røisliens program Siffer. Har du ikke sett den før, er det 60 vel anvendte sekunder. (Og har du sett den før er det fortsatt 60 vel anvendte sekunder. Dette er en liten perle.)

Skjermbilde fra animasjonen Hunden og eieren, fra TV-serien Siffer.

I animasjonsfilmen får vi se en eier som lufter hunden sin. Hvis vi skal gjette hvor hunden vil befinne seg noen minutter senere, er det ikke nok å se på de aller siste bevegelsene til hunden, der den vimser rundt og snuser på ting i grøftekantene. Da må vi også se på eieren som styrer hunden, og hvilken retning han har.
Jo oppsummerer: Hunden er været. Eieren er klimaet.

Klimaendringer eller ei: I en uke har jeg koset meg med denne utsikten mens jeg har strikket. Stua til foreldrene mine har vært full av mine halvferdige statistrikkeprosjekter, ungenes halvleste Donaldblader, og Oles gitarer.

Nå tar Statistrikk ferie frem til august.

Da gleder jeg meg til å presentere flere nye oppskrifter, kul statistikk, undervisningsopplegg og reisebrev (men det blir ikke mer tran på tråd!). Tusen takk til alle dere som følger med og for hyggelige tilbakemeldinger, jeg setter stor pris på det! Tusen takk også til dere som inviterer meg til å holde statistrikkeforedrag – og ikke minst til alle dere som kommer på statistrikketreff og deler begeistringen min! På gjensyn i august 🙂

Feriehilsen fra begeistret statistrikkeblogger.