Fødselsstatistikk-babyteppe: Juli

Det er åttende dag i samstrikkingsprosjektet, og vi har kommet til årets mest populære fødemåned: Juli! 

Fargevalg: 

Juli 2015: 181 kvinner forløses hver dag. Det er like travelt på fødestuene som på badestrendene når 5722 barn kommer til verden midt i fellesferien. (Jeg har dessverre ikke statistikk for hvor mange av de 5611 kvinnene som så sitt snitt til å kombinere julis mest populære aktiviteter (bading og fødsel) med vannfødsel.)

I juli bader gjengen min helst på varmere steder hvor vannet er blått og turkis, med eller uten glitter:

Jeg synes derfor juli kler litt Syden-bling, så en effekt-tråd i sølv blir strikket inn i juli-søyla:

Det forrige bildet er tatt i Kisite-Mpunguti Marine National Park, like ved grensen til Tanzania. Grunnen til at jeg valgte akkurat dette bildet er ikke bare fargene, men også kollega Ingvil Krarup Sørbyes fortelling om fødselen til et fødselsregister:

Fødselsregistrering i Tanzania

I Norge er registrering av fødsler selvsagt. Det er ikke tilfelle i mange andre land. Hvorfor trenger man egentlig å registrere en fødsel? Rent bortsett fra at det er fint at den nye borgeren får en fødselsattest, hva kan vi ellers bruke dataene til?

Det som telles, det finnes
Kathrine har lært meg at det som ikke telles, det finnes ikke. Og nettopp sånn er det med fødsler og fødselskomplikasjoner. Hvis vi som fødselsleger ikke registrerer hvor mange som føder og hvordan det går med mor og den nyfødte vet vi ikke hva vi gjør. Og heller ikke hvilke utfordringer vi har og hvor gode vi er til å møte dem. Paradokset er at det er i fattige land at registreringen er dårligst – der hvor en har færrest ressurser.

Fra Bergen til Kilimanjaro
Norsk medisinsk fødselsregister og Universitetet i Bergen startet i 1999 et samarbeid med et sykehus i Nord-Tanzania.  Formålet var å starte et fødselsregister à la det vi har i Norge. Kilimanjaro Christian Medical University College (KCMC) var sykehuset som tok utfordringen og fra og med  år 2000 har man registrert alle fødsler og fødselskomplikasjoner ved sykehuset i en database.

Jeg besøkte KCMC i 2007 da jeg ønsket å undersøke økningen i  keisersnitt som har skjedd i mange land de siste tiårene.  Vi fant at det hadde skjedd en stor økning i andelen kvinner som fødte ved keisersnitt mellom 2000 og 2007 ved KCMC. Hovedgrunnen var at mange kvinner med tidligere keisersnitt automatisk fikk et nytt keisersnitt neste gang uten å få tilbud om en «prøvefødsel». I tillegg hadde man nesten sluttet med sugekopp- eller tangforløsning.

Resultatene var nyttige i vurderingen av fødselsomsorgen som ytes i Kilimanjaro. Men kan man egentlig bruke resultater fra ett sykehus til å si noe om befolkningen i Nord-Tanzania generelt?

Alle er med
Det som er unikt ved vårt norske fødselsregister er at alle er med. Det vil si at vi får data fra hele landet, både fra de minste sykehusene, fødestuene og hjemmefødslene, og fra de store universitetssykehusene. Samtlige fødende kvinner er dermed med i statistikken: Fattige og rike, røykere og treningsnarkomane, SV-ere og FrP-ere. Dette kalles befolkningsbaserte data, og vi sier at utvalget er uten skjevhet fordi alle fødslene telles med og alle fødslene teller like mye.

I  registre basert på enkeltsykehus telles derimot ikke alle. Hvis det for eksempel koster penger å føde på et sykehus, vil bare de rikeste ha råd. De fattige finner alternative fødesteder eller føder rett og slett hjemme. De rikeste er kanskje de som har færrest komplikasjoner for mor og barn fordi de i utgangspunktet har best levestandard og helsetilbud. Teller vi bare dem, vil statistikken gi et skjevt bilde av virkeligheten og gjøre det vanskelig å bruke den til forskning.

Mange gode krefter jobber nå systematisk for å sikre at fødselsregistrering blir befolkningsbasert også i ressurssvake land. Det er på tide.

Oppskriften oppdateres fortløpende, og du finner hele her.