Det er tiende dag i samstrikkingsprosjektet,
og i september er det rognebæra som bestemmer fargen. Dessuten uttaler Petter Kristensen seg om min påstand om barnehageplanlegging og romantikkens død fra i går (les her).
Petter har gått grundigere til verks enn meg, og ikke bare sett på antall fødsler, men på når kvinnene ble gravide. Han har også tatt hensyn til hvor mange dager det er i hver måned. Hans tall er derfor litt annerledes enn mine. Dessuten har han sett på alle årene, ikke bare de to 5års-periodene jeg valgte ut. Hvordan påvirker alt dette Petters konklusjon?
Men først: Bring on the berries!
Over til Petter:
Hvorfor er det sesongvariasjoner i fødselstallet? Søker du i Google på «seasonality of births» får du omtrent 140 000 tilslag. Temaet har hatt interesse over hele verden i flere hundre år fordi det vekker nysgjerrighet og ikke er så lett å forklare. Er det sola eller menneskenes egen biologi eller atferd som gir årstidsvariasjoner? Og hvilke mekanismer virker inn; er det D-vitaminnivåer, eller er det høy temperatur som tar knekken på sædcellenes funksjon, eller kanskje vi har en liten rest av brunst igjen som slår til i bestemte årstider?
Månedlige fødselstall for årene 1969-1973 (til venstre), og 2010-2014 (til høyre). 41 år skiller de to søylediagrammer. Foto: Lene M Linnerud
De to søylediagrammene i Statistrikkbloggen gir ikke svar på disse spørsmålene, men indikerer klart at det har vært store endringer i Norge i løpet av de siste 50 årene. Hvorfor har fødselstallet endret seg fra en markant vårtopp og en mindre høsttopp til én lengre topp om sommeren?
Søylene i strikken er basert på Medisinsk fødselsregisters fødselsstatistikk som er fritt tilgjengelig og et godt utgangspunkt for videre spekulasjon. Det er nærliggende å se på sesongvariasjonene ni måneder før fødsel, på antatt tid for befruktning. Dette har da også blitt gjort av mange både i Norge og i andre land. Den enkle forklaringen blir da at før lagde hun og han barn i sommerferien og i juleferien. Nå er det mer planlegging for å få fødselen om sommeren. Og det må jo være for å sikre barnehageplass i tide, eller hva?
Foto: Lene M Linnerud
Medisinsk fødselsregister inneholder blant annet data på antatt svangerskapsvarighet. Det gir enda bedre muligheter for detaljerte analyser som kan gi svar på om sesongvariasjonen er lik for gifte og ugifte, varierer etter utdanningsnivå, og mye mer. Men dette kan også brukes til mer enn demografisk dyneløfting. Det har også gitt bedre muligheter til å undersøke om det er felles sesongmønstre for fødselstall og andre utfall;: svangerskapsvarighet, fødselsvekt, evnenivå, risiko for ADHD og skolemodenhet for å nevne noen.
Fødselstoppen om sommeren angår ikke bare det enkelte foreldreparet, men innebærer også store logistiske problemer for fødeavdelingene. Dersom toppen forklares av rett til barnehageopptak kunne en løsning være å endre Barnehageloven. Antageligvis er det ikke så enkelt. Halvor Aarnes og Tom Andersen har vist at sesongendringen til en sommertopp startet allerede rundt millenniumskiftet og var etablert allerede før Barnehageloven trådte i kraft i 2006. (Les hele artikkelen til Aarnes og Andersen her.)
Jeg skal ikke eksponere noen for mine manglende strikkeferdigheter, men har prøvd en annen vri. Jeg har analysert data i Medisinsk fødselsregister på sesongvariasjoner i unnfangelser for fødte 1967-1976 og i et utvalg av deres barn:
Kathrine kommenterer: Disse kurvene viser bare toppen av de søylediagrammene jeg har strikket, og i stedet for fødsler har Petter undersøkt når kvinnene blir gravide. I stedet for søyler har Petter trukket linjer fra søyletopp til søyletopp. Han har også valgt å presentere litt andre år enn det jeg har strikket. Selv om den røde og den svarte tråden ikke ligger helt oppå hverandre, følger de hverandre ganske godt.
Vi kan se at kurvene ikke er dramatisk ulike. Men noen interessante forskjeller er det. En høyere rød linje i september-desember viser overvekt av befruktninger om høsten for den yngste generasjonen, akkurat som vi ville vente med en sommer-boom i fødselstallet. Ser vi derimot på månedene hvor befruktningstallene er lavere for den yngste generasjonen, gjelder det i første rekke juni, juli og august.
En annen figur jeg har laget bruker farger som viser årstidsvariasjonen for fødsler registrert i Statistisk sentralbyrå hvert år fra 1966. Figuren under tilsvarer figur 4 i artikkelen til Aarnes og Andersen, men er oppdatert til 2016. Denne figuren viser endringene i fødselsmåned gjennom 51 år. I forrige århundre var det et klart mønster med mange fødsler på høsten og spesielt på våren (rosa og rødt i figuren). Dette mønsteret avtok etter hvert mot milleniumskiftet og er i de seneste årene erstattet av en bredere fødselstopp i sommermånedene.
Resultatet av endringen kan man se i Kathrines tepper:
Teppediagrammer fra 1969-1973 (til venstre) og teppe fra 2010-2014 (til høyre). Foto: Lene M Linnerud
Den viktigste forklaringen på driften i retning mot sommerfødsler i de senere årene ser derfor ut til være at befruktningsskiftet har gått fra sommer til høst. Dette passer med at den store endringen i fødselstallene har gått fra vår til sommer, som vi kan lese om i Aarnes’ og Andersens artikkel.
Og dette passer slett ikke med teorien om at sesongendringene i fødselstall kommer av at foreldre ønsker å fremskynde fødselen for å sikre opptak i barnehagen.
Det passer heller ikke med Kathrines tabloide påstand fra i går. De siste årene har kanskje flere i større grad grepet muligheten til å planlegge fødselstidspunkt, men ingenting tyder på at politiske vedtak om barnehagedekning har tatt livet av romantikken.
