Oppskrift på Stortinget-sitteunderlag

Her finner du både bakgrunnsfakta, design og oppskrift til sitteunderlaget som gjør gjør deg i stand til å sitte på Stortinget.

Sitteunderlaget viser med farger hvor mange representanter de ulike partiene fikk på Stortinget ved valget for fire år siden.

Valg

Valgordningen i Norge har ikke alltid vært slik den er nå. (Les mer her.) Men fra 2005 har Stortinget hatt 169 representanter. Derfor består sitteunderlaget av 169 tynne strikkekiler¤ som til sammen danner en sirkel:

Hvert fjerde år tar vi et øyeblikksbilde av folkeopinionen og lar det avgjøre hvem som skal styre landet. På mandag skjer det igjen.

Det er noen ekstra regler i dette spillet: Distriktsmandater, sperregrense og utjevningsmandater (les mer her) gjør at det ikke er en direktekobling mellom hvor stor prosent av alle stemmene et parti ender opp med, og hvor mange stortingsrepresentanter partiet får.

For fire år siden ble sammensetningen av representanter slik jeg har strikket den, selv om prosentfordelingen var litt annerledes.

Meningsmålinger 

Men mediebildet og verden forandres, og folk ombestemmer seg. I perioden mellom valgene er det derfor en kontinuerlig interesse for hva Folket mener akkurat nå.

Dette kan vi finne ut av med meningsmålinger. I stedet for å spørre alle i hele Norge, spør vi et lite utvalg med folk. Så bruker vi sunn fornuft til å si at sånn som det er i utvalget, er det omtrent i befolkningen også (statistikere kaller det inferens). Pluss-minus: Kanskje har noen partier litt flere velgere enn meningsmålingen tyder på, og kanskje har noen litt færre. Statistikere kaller dette feilmargin.

Men for at dette skal fungere, må de som spørres (og de som svarer) representere alle meningene i Norge på en balansert måte. Dette kaller vi et representativt utvalg.

Hvordan velger vi dem som skal spørres? Vi kunne trukket tilfeldig fra folkeregisteret og gått fra dør til dør og spurt. Det var det de gjorde i gamle dager.

Jeg ser for meg dresskledte menn med hatt, røyk og dokumentmappe som ringer på i grisgrendte strøk: -Si meg, frue, kan De fortelle meg hvilket parti De ville stemt på dersom det var Stortingsvalg i dag? Med denne strategien kan alle med adresse få en meningsmåler på døra, og utvalget representerer Folket ganske godt.

Men ikke alle åpnet døra for fremmede som ringte på. Spesielt gamle damer var skeptiske bak blondegardinene sine. Det viste seg at gamle damer stemte KrF i større grad enn andre, og når de ikke åpnet døra, ble KrF-tallene konsekvent for lave. Da meningsmålerne fant ut det, måtte de justere opp tallene for KrF.

I dagens meningsmålinger spørres folk per telefon, og det oppstår lignende problemer når oppslutningen til FrP skal beregnes, les mer om det her.

Resultatene fra meningsmålinger er altså ikke nødvendigvis en ren opptelling av hva folk har svart, men justerte tall.

Statistiske spåkoner

Hvis du først skal justere tallene, hvorfor ikke gå grundig til verks? Samle sammen alle meningsmålingene, ta hensyn til politiske trender man finner i naboland, hva folk sier at de stemte forrige gang, etc etc og lag en skikkelig statistisk prediksjonsmodell! (Synes du dette er spennede? Les mer her eller her.) Prediksjonsmodeller er statistiske spåkoner,

bare bedre, for de virker. Altså spør vi prediksjonsmodellen: -O store modell i datamaskinen, hvem vinner valget i år? 

Det aller beste med prediksjonsmodeller er at vi kan beregne usikkerheten i tallene. Hvor stor er sannsynligheten for at vi fortsetter med en blå-blå regjering? Hvor stort er slingringsmonnet på enkelt-tallene? Akkurat dette er det Anders Løland, Clara-Cecilie Gunther og Kristoffer H Hellton fra Norsk Regnesentral viser oss i tallene sine på nettsiden 169.no. Kristoffers opptreden i Dagbladets valgbod i dag ser du her.

Mens jeg har strikket Stortinget slik det var og er,

beregner de hvordan Stortinget kommer til å bli, og med hvilken sannsynlighet. Jeg krøller tær i begeistring over 169.no! Og som om ikke det var nok, har Kristoffer laget en animasjon som viser utviklingen uke for uke helt siden forrige valg! Nyt det:

Oppskrift på tovet Stortingssitteunderlag, versjon blå-blå fra 2013-2017
Design: Kathrine Frey Frøslie for statistrikk

Du trenger:
Rundpinne 4 mm (60 cm)
Rauma Finull eller Pt2:
50 g mørkeblå
100 g blå
100 g rød
En rest (< 50 g) av fargene mørkerød, gul, grønn, lysegrønn og blågrønn.

Sitteunderlaget strikkes i rillestrikk, med forkortede riller som illustrert her og beskrevet lenger ned.

For at det skal bli en sirkel når du bruker denne teknikken, må antallet masker mellom hver forkortede rille gå opp i 7:
Forkorter vi rillene med en maske hver gang, trengs 7 kiler for å få en sirkel.
Forkorter vi med 2 masker hver gang, trengs 14 kiler for å få en sirkel.
Forkorter vi med 3 masker trengs 21 kiler, med 4 masker trengs 28 etc.

Altså: For å få en sirkel med 168 kiler, må rillene forkortes med 24 masker. Og da kan vi slenge på en kile til uten at sirkelen ødelegges.

Dermed: Legg opp 72 masker med mørkeblått, gjerne med usynlig opplegg som forklart med en videosnutt i dette innlegget.
* Strikk  to hele omganger (= 1 rille).
Strikk 48 m, snu, gjør et kast, og strikk 48 m tilbake.
Strikk 24 m, snu, gjør et kast, strikk 24 m tilbake.*
Fra * – * er en kile.
I første omgang i neste kile strikkes kastet sammen med neste maske. På den måten unngår du «hull» i strikketøyet.

Strikk totalt 29 mørkeblå kiler (FrP-representanter), 7 mørkerøde kiler (SV), 55 røde (Ap), 10 grønne (SP), 1 lysegrønn (Rasmus Hansson), 10 gule (KrF), 9 blågrønne (V) og 48 blå (H), før du syr sammen med maskesting og evt fjerner oppleggstråden. (Oioi, jeg innser plutselig at jeg har strikket (72*2+48*2+24*2)*169=48.672 masker på to uker! Trøste og bære!)

Som du nå har lagt merke til, er disse kilene så langstrakte at det er på grensen av hva som fysisk fungerer. Den innerste kanten blir bulkete, og blir ikke særlig bra før du får fylt ut hullet i midten. Til det lager du en mindre sirkel med 21 riller. Den blir mer unøyaktig (og Rasmus Hansson forsvinner helt), men det fungerer som helhet:

Legg opp 12 m, gjerne med usynlig opplegg.
* Strikk to hele omg = 1 rille. Strikk 9 m, snu, kast, 9m tilbake. Strikk 6 m, snu, 6 m tilbake. Strikk 3 m, snu, 3 m tilbake.*
Fra * – * er en kile.
Strikk 4 mørkeblå, 1 mørkerød, 7 røde, 1 grønn, 1 gul, 1 blågrønn og 6 blå kiler, og sy sammen med maskesting.

Sy den innerste sirkelen fast i hullet, mer eller mindre med i rille i den lille mot 2-3 riller i den store. Fest tråder og snurp sammen det lille hullet i midten. Vask herligheten i vaskemsakin på vanlig bomullsprogram ca 50 grader sammen med et håndkle, så det tover skikkelig.

Strekk det i fasong etter vasking, tråkk det flatt og tørk det flatt, og du har et deilig og fargerikt sitteunderlag som bør romme enhver statsministers rompe. Eller sitt på det selv mens du bestemmer over deg selv.

Og til alle som nå lurer på om jeg skal strikke et nytt sitteunderlag på tirsdag: Nei, det skal jeg ikke! Men jeg skal oppdatere oppskriften, slik at den som heller vil se fremover enn bakover skal få et enkelt og fargerikt strikkeprosjekt som de kan kose seg med de neste fire årene.

¤ Nerding for matematikere: Med så tynne kiler – kan jeg påstå at vi konvergerer mot Rieman-kiler? Og at dette er Rieman-strikking? (Fnis)