Scrabble er verdens beste brettspill.
Målet med Scrabble er å legge bokstavbrikker utover et brett slik at de danner ord både bortover og nedover, sånn at du får mest mulig poeng og vinner. Hvis du klarer å bruke alle de 7 bokstavbrikkene på ett trekk, får du 50 poeng i bonus, og vinnersjansene dine øker. Deilig!
Noen tror Scrabble handler om å kose seg og legge interessante ord og finne på noen nye. Det gjør det ikke. Kose kan vi gjøre senere. Interessante ord er de som står i Tanums store rettskrivningsordbok og som gir mange poeng. Det som ikke står i Tanum er ikke godkjent.
Scrabble vekker et voldsomt konkurranseinstinkt i meg. Scrabble har fått meg til å innse at jeg er en dårlig taper, og en en enda dårligere vinner. Disse personlighetstrekkene var relativt fremmede for meg inntil Ole lærte meg dette tilsynelatende trivelige familiespillet.
Flaks spiller en rolle i de fleste spill, også Scrabble. Og alle som har tapt et spill og bedt om revansj vet at ett spill ikke er nok til å avgjøre hvem som er best.
Ole er en kjempegod Scrabblespiller og det tok lang tid før jeg klarte å vinne mer enn et spill i ny og ne. Ole vant ikke bare to spill på rad, tre eller fire. Både to, tre og fire seiere på rad er faktisk ganske sannsynlig, selv om vi hadde vært like gode. Hvor vanlig det er? Jo, det kan jeg selvsagt regne på, jeg er da statistiker. Jeg har laget en liten billedfortelling om dette dramaet:
Men hvis vi hadde vært like gode, ville det vært lite sannsynlig at Ole skulle vinne fem, seks, syv eller åtte spill på rad:
Den knøttlille sannsynligheten betyr at 7 seiere på rad er uhyre sjelden hvis spillerne er like gode. Men det var vi tydeligvis ikke, for i årevis rundt tusenårsskiftet skjedde dette forsmedelige hele tiden (dere kan bare tenke dere hvor sur jeg ble).
Denne sannsynligheten kalles en p-verdi. Dersom p-verdien er liten er det grunn til å tro at en av oss er en signifikant bedre scrabblespiller enn den andre.
De første årene av samlivet vårt var det derfor ingen tvil om at Ole var best. (Grr.)
Innen brikketaktikken løsnet for meg, hadde Ole både komponert en egen Scrabble-sang til meg:
, og funnet ut at vi måtte lage en maratontabell.
Vi har nå kommet til det Herrens år 2005. Ole brukte sin elskede excel til å lage et elegant lite regneark der vi kunne skrive inn poeng mens vi spilte. Regnearket hadde også grafer som viste hvordan spillet utviklet seg. (Den uskyldige lille excel-makroen fungerte omtrent som anabole steroider for konkurranseinstinktet.)
Excel samlet selvsagt også opp alle sluttpoensummene så vi kunne lage statistikk av det. Den fila har nå gått tapt i cyberspace (R.I.P. Scrabblefil), men konkurranseKathrine har rekonstruert den etter beste evne(!):
Det fine med dette er at dette kan *også* brukes til å beregne en p-verdi, altså til å avgjøre om en av oss var best på dette tidspunktet!
Etter knallharde 2006-oppgjør endte gjennomsnittene på 354 for Ole og 378 for Kathrine:
Med utgangspunkt i gjennomsnittene brukte jeg en to-utvalgs t-test til å beregne den nye p-verdien:
Moahaha!!! (Verdens dårligste vinner kan ikke dy seg.)
Etter alt dette burde det ikke komme som noen stor overraskelse at scrabble-engasjementet også har resultert i et strikketøy. Oppskriften finner du her. Kos dere med p-verdiene så lenge!
