-En drøm av en genser, som setter prikken over i-en på alle skjørt og bukser med høyt liv. Skriver Pickles.  

Den røde evighetsgenseren ble ferdig i helga! Bildene på oppskriften er så pene, og jeg har gledet meg sånn til å få denne ferdig, så til tross for de tusenvis av timene jeg har lagt ned i dette prosjektet (tallet er ikke statistisk etterrettelig, det er et tall basert utelukkende på patos), var det jubel i stua da jeg skulle begynne sammenvevingen.

Tusen takk til pickles.no for flott instruksjonsvideo! Monteringen gikk som smurt. Men så skulle middelaldrende statistiker og trebarnsmor (46) prøve drømmen av en genser. Haha! Jeg sensurerer bildet der genseren slutter, og sparer dere for mammamagen som ble blottlagt i all sin dvaske strekkmerkeprakt. Jammen sa jeg høyt liv!

Jeg trenger slike bukser for å få dette til å bli et anstendig antrekk!

Alternativet er selvsagt å rekke opp de nederste centimetrene, slakke ut omslaget, og strikke den 10-15 cm lenger. Det er heldigvis fult mulig, og det tror jeg kommer til å bli veldig fint, faktisk. Men det betyr enda flere timer med dette prosjektet.

Så kan man spørre seg: Hvordan kunne dette gå så galt?
Svaret er enkelt: Jeg forberedte meg ikke godt nok. Jeg strikket ikke prøvelapp.

En prøvelapp i strikkeprosjekter er omtrent som en utvalgsberegning i forskningsprosjekter. Du må vite hva du vil strikke (forske på), og hvor stor størrelse du forventer at det ferdige plagget skal ha (hvor stor effekt du forventer at den nye behandlingen skal ha).

Så må du ha en formening om din egen strikkefasthet med akkurat dette garnet og disse pinnene. Det får du ved å strikke en prøvelapp.
Eller du må ha en formening om hvor stor variasjon det er i akkurat denne pasientgruppa med akkurat denne standardbehandlingen. Det får du enten ved å gjøre et lite prøveprosjekt, eller se om andre har forsket på akkurat det. ‘

Så kan du justere antallet masker etter strikkefastheten. Eller antallet pasienter etter det du håper å finne.

En viktig del av jobben for en statistiker er å hjelpe andre forskere å beregne hvor mange deltakere man må ha i en studie. Jeg vet smertelig og av egen erfaring hvor store problemer det kan skape hvis jeg regner feil. Nettopp derfor er det nærmest ubegripelig at jeg nesten aldri strikker prøvelapp. (Jada, det har selvsagt skjedd før, les for eksempel om det her.) Hadde jeg derimot strikket prøvelapp (kontrafaktisk tankegang) ville jeg funnet ut at jeg var i ferd med å strikke en mye mindre drøm av en genser enn det pickles-oppskriften la opp til. Omtrent 15% mindre, faktisk. Ikke rart strekkmerkene havnet på utstilling!

Motto: «En genser er også en prøvelapp».

(Teit motto!)

Det blir en liten stund til jeg orker å plundre meg gjennom opp-plukking og re-strikking. Dessuten har jeg ikke tid. Jeg har nemlig en utvalgsberegning eller to å gjøre først. Ønsk meg lykke til!