Hurra! Nå er den her! 

«Den» er en blodsukkermåler som ikke krever veneflon*. Like før helga skaffet jeg meg egne blodsukkermålinger på gamlemåten, altså ved å stikke hull i huden, hente ut blod og måle sukkermengden i blodet på utsiden. Den utførlige rapporten (les hele her) om besøket på Rikshospitalets Endolab gjorde at jeg fikk gode tips fra Mona om andre (og mindre krevende) måter å måle blodsukkeret på. Pakken jeg hentet på posten i dag var en konsekvens av det.

Denne saken beregner sukkermengden i blodet ved at du fester en sensor på huden, og så er det en avleser som du bare holder over denne sensoren som gjør beregningene. Dette er statistiske prediksjonsmodeller på sitt beste!
(Jeg ble imidlertid litt skuffet da jeg skjønte at denne også har en nål. Men denne nåla skal ikke helt inn i blodet, den skal bare ned i underhuden så den kan fange opp sukkermengden der.)

Yngstejenta holdt på å bake kjeks da jeg pakket ut herligheten, og bidro til illustrasjonsfotoet med følgende velplasserte rekvisitt:

Jeg må lese meg litt opp og finne ut hvordan jeg kan overføre dataene til PC-en før jeg kommer i gang, men jeg ser potensialet for fantastiske strikketøy her!

* Det heter ikke veneflon, se her.