I serien Kathrine resirkulerer statistrikkeoppskrifter hver dag for å feire at Statistrikk har toårsjubileum ble det en liten uforutsett pause.
I dag er jeg tilbake med oppskrift på veska jeg designet basert på logoen til statistikkappen Tall forteller som ble utviklet samtidig som Jo Røislien og jeg skrev den alternative statistikkboka Tall forteller. Veska (som en venn har kalt verdens største clutch-veske) er faktisk stor nok til at du kan få med deg en appelsin på fest, og det må da være tidenes partytriks på påskeferie? Da kan dere veie appelsiner, telle båter og kose dere!
At veskeoppskriften ikke resirkuleres før i dag passet egentlig perfekt, for da kan jeg samtidig legge ved en link til kronikken som Jo Røislien skrev om årets Abelprisvinner: Abelprisen: Matematisk teleportering.
Den uforutsette pausa skyltes ikke bare feiring av Abelprisen (som vi egentlig bare feiret ved å lese Jo sin kronikk og diskutere den rundt frokostbordet), men en annen og for oss viktigere feiring, nemlig en 18-årsdag. Jeg var som vanlig litt for sent ute med å kjøpe garn og å rekke å strikke ferdig overraskelsen til selve dagen, enda jeg nå vet ganske godt at to dager er i minste laget for å strikke en genser. Det har vi både undersøkt og diskutert så tastaturene glødet og kommentarfelt ble stengt. Gikk du glipp av denne heftige strikkediskusjonene, så ta en titt på mitt ikke helt nøytrale, og så langt desidert mest leste blogginnlegg: Må man kose seg når man strikker?
Men til tross for at både egen erfaring og rapporter fra strikkesider, kastet jeg alt annet jeg hadde i hendene og sprengstrikket to dager før og på selve dagen, og kom ganske langt, faktisk:
En halv Drømmegenser fra Pickles.no.
Dessuten måtte jeg jo som dere kanskje vet oppdatere julearmbåndet til påskearmbånd, og det tok også sin tid,
, dessuten, parallelt med dette, strikker jeg jo fortsatt på statistrikkeoverraskelsen som en av dere kan vinne dersom dere legger igjen en kommentar om bloggen her på bloggen, eller på fb-sida til Statistrikk.
Hva skal dette bli, mon tro? Det er snart ikke noen overraskelse lenger 🙂
Og som ikke det var nok, sitter jeg nå egentlig og formulerer en kortversjon av foredraget jeg skal holde på den nordiske statistikkonferansen i Tartu i juni så de kan legge det ut på nettsidene sine. Og jeg reviderer en ganske stor tekst om bivariate analyser, alt mens Ole og elleveåringen forbereder festmiddag. Snart skal jeg klappe sammen PC-en, rydde bort alle strikkeprosjektene og påskepynte både meg selv og bordet. Ikke verst med påskeferie, altså!
