Har man strikkeblogg, må man strikke.

Etter hvert har jeg fått opp tempoet, og strikker nå ganske fort. Og ofte. Det gir resultater. En venn spurte meg forleden: -Si meg, strikker du HELE tiden?! Sånn som du produserer, lurer jeg på om du strikker mens du sitter på do, liksom?

Ehm. Nei. Jeg strikker ikke på do. Men når det er noe som haster å få ferdig, som Stortinget-sitteunderlaget, bursdagsgenseren til Ingeborg, eller lua til Abels tårn, gjelder det å tøye strikken (!) litt ekstra.

For å avkrefte do-teorien: Her er historien om lua, minutt for minutt:

Onsdag 19.25-21.00: Diskusjon av fremgangsmåte og teknikk, strikking av prøvelapp (med pinne 4, 4.5, 5, og 5.5) over en relativt langvarig kopp te hos teststrikker Kjersti. Resultatet (som til vår forbløffelse ble som noen hadde foreslått, men som vi egentlig ikke trodde på, og hva det er får du høre i P2s Abels tårn i morgen kl 10.03) ga en grovoppskrift som ble notert på en garnbanderole (magebeltet til et garnnøste):

Dessuten ble teen kald mens prøvelappen ble rekket opp, Kjersti strikket videre på blodsukkerreguleringsgenseren, og diskusjonen sporet av i retning vekstkurver for barn med sjeldne diagnoser, og funksjonell dataanalyse. Det ble notert på en av de andre banderolene:

21.50-22.10: Virring rundt i kaoset på loftet (det har blitt rotete igjen etter at jeg ryddet i forfjor), for å finne riktig garn og riktige farger, og ikke minst riktig rundpinne (hvor er pinne 5.5 når du trenger den?!). Klar:

22.30-23.10: Legg opp 60 masker med trippel tråd på liten rundpinne 5.5, snu og strikk en omg med en rett og en vrang ut omgangen, og fortsett rundt. *Strikk en omgang rett og en omgang med en rett og en vrang.* Gjenta disse to omgangene (*-*)  til lua måler XX cm. Jeg rakk bare noen få cm før jeg gikk på badet:

Torsdag 07.45-08.40: Strikking på bussen, båten og bussen.

9.15: Mail-rydding. Jippi! Jeg får igjen på skatten og er invitert til Matematikksenterets Novemberkonferanse! Dessuten har Bente laget ny datafil til meg.

11.15-12.01: Etter at jeg har undervist en time om forskningsprosessen (uten å strikke), får vi besøk av Inge Christoffer Olsen som er Oslo Universitetssykehus sin ekspert på randomiserte studier, altså forskningsprosjekter der deltakerne deles inn i grupper ved loddtrekning og man tester ut ulike behandlinger i gruppene. – Har dere hørt om PICO, sier Inge, –Mal til prosjektbeskrivelsen finner dere på Norcrin.no. 

Alle noterer fornøyd. -Statistisk analyseplan utarbeides og programmeres i detalj før analysen, så vi ikke lar oss påvirke av resultatene når vi skal velge analyse, sier Inge, –det er spesielt strengt i legemiddelutprøving. 

Statistrikkeren er også fornøyd, og innen de 46 minuttene har gått, ligner det en lue:

Ved hjelp av lunsjpausa og turen over Oslofjorden, er lua et faktum:

Men denne lua er ikke sånn som prøvelappen i går! Den er varm! (Ja, dette får du altså høre alt om i morgen kl 10.03.) Jeg må strikke en til! 🙁

Nå har jeg brukt yngstejentas basket-trening til å skrive dette blogginnlegget og til å legge opp til en ny lue, og kommer tilbake senere i kveld  etter at jeg har kjørt basket-jentene hjem, kjørt til Ski og strikket meg gjennom pianokonsert på Ski vgs. (Når skal jeg egentlig få tid til å gå på do?) I’ll be back!

19-20.30: Etter halvannen times smugstrikking (uten pinneklirr) i konsertsalen med sju pianoer og ett flygel på Ski vgs,

hadde jeg en kvart lue:

Så var det ikke mulig å få strikket mer før

22-00.30: To episoder av den spanske serien La case de paper, en halvliter melk, en pose potetgull med salt og pepper, og en pose sjokoladebananer fortæres mens lua strikkes ferdig. En drøy halvtime over midnatt er det luefotografering på flygelet.

Statistrikkeren prøver seg med noen halvhjertede selfier også, før hun tar på seg begge to, og avslutter med en lang gjesp. Nå går jeg og pusser tennene (uten strikketøy) og satser på at jeg er godt nok forberedt til morgendagens direktesending. Ha det på badet, din gamle sjokoladebanan!