På Rikshospitalet behandles tusenvis av pasienter hvert år, og det er helt avgjørende at det stilles riktige diagnoser og at ting klassifiseres riktig.
Men alle vet – unnskyld – alle *burde* vite at det også er mulig å gjøre feil.
Statistikere kaller det misklassifikasjon, altså feil klassifikasjon eller feil gruppering.
Vi har til og med egne navn på feilene. Noen ganger får friske personer beskjed om at de er syke. Det kaller vi falske positive, fordi sykdomstesten da har gitt et uriktig positivt utslag. Noen ganger får syke personer beskjed om at de er friske. Det kalles falske negative. Og feil diagnose kalles bare feildiagnostisering.
Foto: Arthur Charpentier @freakonomics på Twitter. (Hehe, hadde jeg vært mannen øverst til venstre, hadde jeg byttet fastlege. )
I helsevesenet bestreber man seg på å holde feilraten så lav som overhodet mulig, og har kontrollrutiner for å fange opp eventuelle feil raskt.
Det er kanskje derfor denne situasjonen på kantina på Riksen får meg til å fnise hver gang:
