Mandag 25. juni 2018: En reiseskildring.

Haha, nei, dette fikk jeg ikke til. Jeg sitter her i senga og prøver å skrive festlig, men det er sent, dagen har egentlig vært ganske kjedelig, og alt jeg skriver blir også kjedelig. Men bildene er fine, da. Det får bli bilder i stedet. Samt en statusoppdatering fra Facebook fra dagens høydepunkt 🙂

Innen flyet hadde landet i Riga, hadde vrangborden vokst fra gårsdagens knappe cm, til 9 cm + litt glattstrikk. Det var en direkte (kausal) konsekvens av at jeg uforvarende hadde bestilt sitteplass ved nødutgangen, og at bagasjehyllelokket kilte seg fast så jeg ikke hadde noe annet enn strikketøy å holde på med. I morgen kan jeg høre foredrag om kausal analyse. Mon tro om fastkilte bagasjehyllelokk er tema der?

Riga Balzams vekker minner om orkestertur til Riga for tjue år siden, da vi chartret et helt fly med 150 sitteplasser og landet som siste fly midt på natten, og den ene bussen hadde brutt sammen, så 1/3 orkester+kor ventet i mørket på Riga flyplass, og til slutt dro Guro frem fagotten og spilte, til stor jubel og dieselbuss.

Riga -Tallinn: 40 minutter, 10 cm.

Statistiker venter på buss på øde flyplass. Hvor er Guro?

Buss, sikkerhetsbelte, matpakke, strikking. Grønt, grønt, grønt.

Dagens høydepunkt: *Den følelsen*, når du sitter på bussen mellom Tallinn og Tartu og ikke finner bekreftelsesmailen som forteller hvilket hotell du skal bo på, og du lurer på om du har glemt å melde deg på hele konferansen, og at du kanskje må sove ute i natt, og du hastebestiller et enkeltrom på konferansehotellet for natten, og arrangøren ringer deg og sier beklager, men mailen er nok i spamfilteret ditt, og alt er ok, og vi skal avbestille det ekstra rommet du nettopp bestilte? Ja? Den følelsen?

Endelig!

Sengestrikk.

Tallene forteller: 11,5 timers reise. 450 meter garn. Ett hotellrom. God natt!