I dag strikker vi oss frem til toppen av vanlighet.

I normalfordelingen er det nemlig det ordinære som er toppen. Og toppen og gjennomsnittet er på nøyaktig samme sted.

Når vi lærer om gjennomsnittet, lærer vi at det er «det tallet vi får om vi summerer alle målingene og deler på antallet målinger». Det er mange som automatisk husker disse ordene når de blir konfrontert med et gjennomsnitt. Men hvis det er du tenker hver gang du ser et gjennomsnitt på trykk i en avis, er det på tide å utvide tankene med litt nyttig kunnskap om gjennomsnittet.

For det er vel og bra å kunne utregningen på rams, som en slags statistisk trosbekjennelse. Men akkurat som med en hvilken som helst trosbekjennelse er det er enda viktigere å vite hva ordene faktisk betyr.

Gjennomsnittet bruker vi fordi gjennomsnittet veldig ofte er en ypperlig måte å fortelle hva som er vanlig: Det er vanlig å finne verdier i området rundt gjennomsnittsverdien – noen verdier er over og noen er under, men denne verdien er essensen.

En annen nyttig ting å tenke når du ser et gjennomsnitt, er at gjennomsnittet er det samme som tyngdepunktet.

Hvis du var kelner og skulle balansert dette brettet på én finger, ville du måtte holde fingeren nøyaktig på gjennomsnittet for at det ikke skulle rase i gulvet.

Ikke her.

Ikke her.

Her!

Det samme gjelder i en hvilken som helst fordeling (ikke bare i normalfordelingen): Gjennomsnittet er tyngdepunktet.

Det er imidlertid bare når en fordeling er ganske symmetrisk eller lik normalfordelingen at det gir mening å bruke gjennomsnittet til å fortelle hva som er vanlig. Hvis noe er veldig skjevt fordelt, slik for eksempel rikdom er, vil gjennomsnittet smiske seg i retning av de ekstremt rike, og da er det verken representativt for ordinære lønnstakere eller for de rikeste.

Når en fordeling er skjev er det derfor bedre å bruke medianen til å fortelle hva som er vanlig. (Du kan lese mer om medianen her.)

Men i en perfekt symmetrisk normalfordeling er dette så befriende enkelt, for her er som sagt toppen, gjennomsnittet, tyngdepunktet og medianen på nøyaktig samme sted.

Det er så elegant og tøft at jeg synes det fortjener å markeres med en rille med perler eller en rille i en annen farge.

Men først må du strikke
3 riller med 78 masker
4 x 79
5 x 80

Så kommer midtrillen (som altså er det samme som det vanlige, gjennomsnittet, medianen, tyngdepunktet etc.).

Hvis du vil gjøre det enkelt, strikker du bare en rille i en annen farge.

Hvis du derimot er like glad i perlestrikk som meg, strikker du en hel omgang (til toppen av skjerfet) og så finner du frem perlene, en synål som er smal nok til å gå gjennom perleporten, og en liten bit sytråd.

Perlene:

Jeg lurte lenge på hvilken type og hvilken farge jeg skulle bruke. Jeg har tykt garn, så det måtte være en viss størrelse på dem. Tidligere har jeg brukt ganske små glassperler, og det har blitt riktig pent (i all beskjedenhet), se detaljer her, men nå endte jeg opp med de kritthvite eller svarte, ganske store plastperlene du ser på bildene over.

Fargen ble til slutt bestemt av yngstedattera som foreslo at endene på skjerfet skulle smykkes med yin og yang-symboler. (Det har jeg ikke fortalt dere ennå, men ja, det skal helst henge noe i endene på skjerfet, så det holder seg på plass når du knyter det rundt halsen. Vi kommer tilbake til det i siste innlegg, men du kan allerede nå begynne å tenke på hva du vil pynte skjerftuppene med.) Yin og yang er like symmetrisk vakre som en normalfordeling, og passer perfekt til det sort-hvite skjerfet jeg strikker.

Sytråden bruker du til å lage et større øye som du trer ulltråden i. Deretter er det en smal sak å få perlene på tråden.

Jeg valgte å tre dem på fra enden av nøstet, men måtte skyve dem ganske langt, og nøste opp tråden fra baksiden etterpå.

Alternativt kan du klippe av tråden så du har en drøy meter igjen (eller litt mer enn det du trenger for å strikke en hel omgang), og så tre på perlene.

Både de svarte og de hvite plastperlene er så store at det ikke passer med en perle mellom hver maske, men har du små perler, anbefaler jeg å tre på 79 stykker.

Så skyver du perlene på plass mellom maskene etter hvert som du strikker. Jeg fordelte mine 24 plastperler jevnt utover de 79 mellomrommene.

Gratulerer, nå har du strikket et halvt skjerf!

Etter midtrillen strikker du

5 riller med 80 masker
4 x 79
3 x 78
2 x 77

Og så synes jeg vi har strikket nok for en helt vanlig, gjennomsnittlig dag.

Det blåser på toppene: For nordmøringer er det en helt vanlig (gjennomsnittlig) dag hvis det blåser. Og hvis det blåser på Østlandet, er det toppen!