1. Factfulness
Factfulness er Hans Roslings bok om hvordan det står til i verden, og hvorfor de fleste av oss tror tilstanden er verre enn den faktisk er.
For veldig mye har blitt veldig mye bedre i verden i løpet av de siste 50 årene. Selv om det fortsatt er mye å ta tak i, gjør vi oss selv en bjørnetjeneste hvis vi ikke anerkjenner den fremgangen som faktisk har skjedd.
Jeg blir glad av denne boka, selv om den til tider er ganske springende. Men samtidig er det alle anekdotene som bidrar til å belyse budskapet om hvordan tankene våre blir lurt av instinktene.
Gjennom tusener av år har menneskene overlevd, delvis fordi vi har forenklet verden slik at vi har kunnet ta beslutninger som har ført til bedre overlevelse. Disse forenklingene har blitt en så stor del av tankene våre at de nærmest kan regnes som instinkter, og de står i veien for hvordan vi oppfatter og forstår verden. Når verden i tillegg er i konstant utvikling, er det mye av det vi lærte på skolen som faktisk ikke stemmer lenger.
Les selv og oppdater både faktakunnskapen din om verden og om hvordan vi faktisk tenker. Factfulness er godt anvendt tid.
Følgende utdrag føles utrarelevant for huset jeg bor i:
The goal of higher income is not just bigger piles of money. The goal of longer lives is not just extra time. The ultimate goal is to have the freedom to do what we want. (…) Culture and freedom, the goals of development, can be hard to measure, but guitars per capita is a good proxy. And boy, that has improved. With beautiful statistics like these, how can anyone say the world is getting worse?
Lykke på loftet.
2. Yndlingsgulrotsuppa
Bare fordi middagen matchet boka så elegant: Denne suppa er den beste jeg vet. Statistrikk er ikke og skal ikke bli en matblogg, så jeg nøyer meg med å linke til oppskriften og å vise et bilde av 1400 g oppkuttede gulrøtter fra suppekjøkkenet vårt. Dagens suppe varmet helt ned i tærne.
Men matblogg eller ikke – link til oppskriften skal dere selvsagt få! Takk til en oppmerksom (og suppesulten) bloggleser som så at den manglet 🙂
3. #oransjeskjerf
Årets TV-aksjon 21. oktober 2018 går til Kirkens Bymisjon og arbeidet for et varmere samfunn. Hvert år oppfordrer Kirkens Bymisjon strikkere over det ganske land å strikke oransje skjerf til mennesker som har lite. På nettsidene (der du også kan finne en enkel skjerfoppskrift) står det:
Derfor vil vi i år henge opp og dele ut de oransje skjerfene i gater over hele Norge noen dager i forkant av dette. I tillegg til å være en fysisk gave til en som fryser, skal skjerfene minne folk om at det lever mange mennesker i byen som trenger å kjenne varme og inkluderende fellesskap. Det oransje skjerfet er til mennesker som fryser, til mennesker som vil vise sin solidaritet med mennesker som fryser og som opplever utenforskap, og til mennesker som vil vise sitt ønske om et varmt og inkluderende samfunn.
JA takk til et varmere og mer inkluderende samfunn!
Jeg har laget min egen enkle oppskrift på #oransjeskjerf:
Jeg har brukt et oransje refleksgarn som jeg har på loftet, 110 m per 100 g som passer til pinne 7-8. Jeg bruker pinne 7.
Legg opp 29 masker (eller et hvilket som helst odde antall masker), og strikk 2 r, 2 vr frem og tilbake. Det gjør at de rette og de vrange forskyver seg en maske hver omgang, og det gir en deilig struktur. Jeg har brukt samme prinsipp i disse pulsvarmerne.
Strikk til skjerfet er langt nok, eller til det er langt nok, og du også har brukt opp det nøstet du strikker med. Jeg brukte 3 nøster (totalt 330 m) og fikk et skjerf som er ca 220 cm langt.
Garnalternativer:
Drops Andes og Drops Eskimo ser omtrent likt ut. Bruk pinnestørrelse som er anbefalt til garnet du velger. Resten er likt.
Vams fra Rauma er tykt og godt, men litt tynnere enn mitt. Bruk pinne 5 og legg opp 39 masker. Resten er likt.
Bli gjerne med på skjerfdugnad du også. Dette kan være et av bidragene til å trosse the urgency instinct, ta små steg og gjøre verden enda bittebittelitt bedre, i beste factfulness-stil!
