Blod er et stadig tilbakevendende tema for mine forskervenner på Rikshospitalet. Jeg har skrevet om blod tidligere, om hvor vanskelig jeg syntes det var å forholde meg til blod før jeg ble herdet (koagulert) av mange år sammen med legene på Riksen.
Og blodig var det på fredag også, da Silje hadde vært på biblioteket og funnet en sprø, gammel trykksak som handlet om akkurat det hun selv tar doktorgrad på: unormalt store blødninger etter fødsel.
-Kathrine, se på dette, ropte Silje da jeg suste forbi i gangen på sparkesykkel:
For slikt må deles! Trygve Hesselbergs doktorgrad fra 1921 smuldret nesten opp mellom fingrene våre, men der var de, tallene som fortalte at for hundre år siden opplevde 1,6% av fødende kvinner unormalt stor blødning etter fødsel.
Og jaggu var det ikke fargebilder også, eller nærmere bestemt farggetrykk av håndtegnede gjengivelser av det du kan se i et mikroskop, og et ekte fotografi av en livmor, vakkert gjengitt i svart-hvitt.
Silje og hennes veileder Lill har allerede publisert en artikkel som viser dagens bødningstall, også kalt blodferske fakta:
Mellom 2008 og 2011 var forekomsten 2,5%.
Noen finner glede i å se gamle fotballmål i reprise. For meg er det gammelt nytt som dette som får blodet til å bruse. Takk til Silje for noe gammelt, noe nytt, noe lånt og noe blod.
Hvis du har lyst til å lese mer i Trygve Hesselbergs historiske doktorgrad, finner du den her. Og Kvinneklinikkens historie, der Silje fant referansen, finner du her.
Det blå overlater jeg til brudeblogger å ta seg av, selv anbefaler jeg heller å strikke røde strømper til brudeparet, oppskrift her.
Blodrøde strømper kan også få blodet til å bruse. Foto fra boka «Strikk i strid» av Jenny og Markus Keller.
Oppdatering: Siden jeg skrev dette innlegget har Silje og Lill fått på trykk en artikkel om temaet i Aftenposten viten. Den kan du lese her.
Det er interessant at der er flere der oplever unormalt store blødninger i dag, end i 1921. Måske fordi flere fødsler bliver sat i gang i dag?
Og så er jeg nysgerrig på, hvor meget man skal bløde for at man mister unormalt meget blod?
Godt sett, Karen Marie! Dette ble heftig diskutert av Silje og Lill da de så det samme, og en av mange mulige forklaringer er nettopp den du foreslår. Store blødninger defineres forskjellig i forskjellige studier, og jeg skal spørre Silje om hun kan hjelpe meg å svare på dette. Begge spørsmålene dine er veldig relevante for dette forskningsfeltet og er noe som diskuteres hele tiden.
Da jeg fødte for 3 måneder siden, mistede jeg lidt over 1 L blod, og jeg var nysgerrig på om jeg faldt i den unormale kategori 😀
Silje svarer: Det kan hende at kvinner blør mere fordi de blir igangsatt, dette er en av risikofaktorene, og noe det forskes på. En kunne tenke seg at det ville vært lurt å unngå igangsetting for å unngå unormale eller alvorlige blødninger. Men så enkelt er det ikke: Oftest setter vi i gang for å sikre mors og barnets helse (for eksempel fordi barnet legger dårlig på seg, mor har diabetes eller hun er 12 dager over termin). Det blir dermed en avveining mellom risikoen for komplikasjoner fordi kvinnen blir igangsatt og risikoen for komplikasjoner fordi kvinnen *ikke* blir igangsatt. Vi må indusere (igangsette) de som trenger det og ikke flere.
Vi har ca 5-6 liter blod i kroppen. Hvis du blør mere enn 0,5 liter etter en normal fødsel er dette et unormalt blodtap. Hvis du blør mere enn 1,5 liter vil du stort sett blir påvirket med høyere puls og svimmelhet og vil ofte ha behov for blodoverføring, så da kaller vi det *alvorlig* blødning etter fødsel. Selv om en fødekvinne tåler et blodtap bedre enn en ikke-gravid eller en mann, kan det gi alvorlige komplikasjoner å fortsette å blø mere enn 1500 ml, og da er det nødvendig med blodoverføring.
Spændende med lidt mere info! Jeg kan sagtens forstå hvorfor man kan vælge at sætte en fødsel i gang, men det giver god mening (i mit biolog-hoved) at kroppen har nemmere ved en fødsel når den selv får lov til at opstarte den, der er jo mange hormoner og andre fysiologiske ting involveret, som helst skal koordineres på den rette måde 🙂
Ja, det er det beste for de aller fleste 🙂 heldige er vi som har fått muligheten til det.
Dette skal jeg jammen meg lese – jeg sklir rett inn i fokusgruppen (igangsatt fødsel i 2008, ca. 2 l blodtap, fastsittende placenta, utskrapning, blodoverføring, følgekomplikasjoner…)!
Flott at det forskes på dette, så vi kan påvise risikofaktorene, forhåpentligvis motvirke dem og gjøre de rette beslutningene!
Aiai, det var ikke bra! Dette er akkurat sånne opplevelser vi gjerne vil forhindre. Og da må vi som kjent registrere og telle og gjøre statistiske analyser for å finne sammenhenger, og så godtgjøre at sammenhengene vi finner er årsakssammenhenger som det er mulig å gripe inn i for å endre. Jeg håper det på litt lengre sikt gikk bra med deg!