Denne reiseskildringen fra nordisk statistikermøte i juni er skrevet for sampublisering i oktober 2018-nummeret av TG (Tilfeldig Gang, statistikernes interne og uregelmessige tidsskrift) og her på bloggen.

Med særdeles ikke-tilfeldige mellomrom møtes statistikere for å oppdatere hverandre om siste nytt på forskningsfronten:

• Har noen funnet på nye og lure metoder siden sist?
• Har noen utforsket nye sider ved gamle og lure metoder?
• Har noen brukt en velkjent, lur metode på en ny, lur måte?
• Eller har noen kommet på en lur måte å forklare lure metoder til dem som ikke er statistikere?

Pønsker på lure metoder, lure måter å bruke dem, og lure måter å fortelle om dem på.

, og for å ha det hyggelig.

I fjor møttes den norske statistiske storfamilien i Fredrikstad. I år var det nordisk slektstreff, NORDSTAT, i den estiske byen Tartu.

I løpet av det første døgnet myldret statistikerne klyngevis til Tartu og Dorpat hotell (Dorpat er det gamle svenske og tyske navnet på Tartu). De smarteste kjørte buss. Tartu ligger godt inne i Estland, er Estlands nest største by med drøyt hundre tusen innbyggere, og har et universitet som ble opprettet allerede i 1632.

Arrangørene orienterte oss om estisk kultur.

Den norske familiegrenen var godt representert og utgjorde en signifikant del av av deltakerlista, inkludert hovedtaler Håvard Rue (som vi fortsatt betrakter som vår, selv om han har valgt finansiering og midlertidig hjemmebane i Saudi-Arabia).

Håvard tok turen for å fortelle om Bayesiansk kvantil-regresjon for diskrete observasjoner. Jeg drister meg til å prøve å formulere temaet med litt andre ord: Håvards data er telledata (antall barn, for eksempel. Eller antall koner. Eller antall elskere. For statistikere betyr diskret imidlertid ikke i smug, slik elskere ofte er, men derimot atskilte tall: én, to eller tre barn, koner eller elskere), og han ønsker å finne ut hvilke variabler som henger sammen med tallene han har observert.

I motsetning til vanlige regresjonsanalyser som fokuserer på hvilke faktorer som kan forutsi gjennomsnittet for observasjonene (antall barn, koner, elskere), vil Håvard prøve å forutsi hva som gjør at de observerte tallene er spesielt høye eller spesielt lave.

Denne måten å beskrive kvantil-regresjon (med andre eksempler enn dem Håvard brukte) er i utgangspunktet skrevet for lesere av Statistrikk, men jeg velger å vise den til TG-lesere også, fordi: 1) Det er nyttig å prøve å forklare noe vanskelig med enkle ord, og 2) Jeg er slett ikke sikker på om dette er den beste, ei heller en tilstrekkelig god måte å oversette kvantil-regresjon til enkle ord.

Jeg oppfordrer derfor alle statistikkvenner til å søke opp kvantil-regresjon på egen hånd og finne en enda bedre forenlet beskrivelse, og deretter å sende den meg per messenger etterpå (du også, Håvard). Får jeg gode innspill, skriver jeg et innlegg om det i neste TG!

Men NORDSTAT2018 hadde mer enn kvantil-regresjon å by på. Den sammensveisede kjernefamilie-forskningsgruppa FocuStat med hanefar Nils Lid Hjort i spissen var som vanlig sterkt til stede og presenterte en rekke fokuserte nyvinninger.

Focustat-kjernefamilien

Blodtap under fødsel på focustatsk.

Selv ble jeg ironisk nok så nervøs før mitt eget foredrag «How to build confidence» at jeg gikk glipp av Kjetil Røyslands inviterte kausalitetsforedrag, men ryktene sier at det gikk bra allikevel.

Jeg hadde stort utbytte av foredragene om statistikkundervisning, blant annet Inger Perssons Skype-overførte foredrag om flippet klasserom. Dette er tema som den pedagogisk interesserte også gjerne kan søke opp og ta en titt på.

For min egen del fikk NORDSTAT2018 en ekstra dimensjon da jeg på konferansens siste dag tok taxi til en lokal garn-grossist, og presterte å møte en estisk, strikkende statistikerkollega der. Det var et møte av typen jeg vil karakterisere som et statistisk mirakel, og det kan dere lese om her.

Alt i alt var det en en svært hyggelig og vellykket konferanse. Om to år er NORDSTAT i Tromsø. Skriv det opp i kalenderen!

Tillegg for de strikkeinteresserte leserme av Statistikk:
En helt naturlig del av antrekket på et statistisk slektstreff er selvsagt et normalfordelingsskjerf, oppskrift her. Og når bakgrunnen er så fotogen som den var på verandaen på konferansesenteret, ble det også en aldri så liten foto-shoot:

Skjerfet er strikket i håndfarget Arwetta fra Filcolana på p 3, og matcher perfekt Splittagenseren fra Pickles, som jeg også strikket i Arwetta, men ensfarget Arwetta classic. Duskene på skjerfet er laget av samme ensfargede Arwetta.