I morgen er jeg invitert til Nysgjerrigpers lærerkonferanse!
Nysgjerrigper er Forskningsrådets tilbud til barn og unge, og spesielt for elever og lærere i barneskolen. Nysgjerrigper-gjengen i Forskningsrådet, deriblant Kate A Furøy, jobber for at flere skal vite hva forskning går ut på og for at flere skal få lyst til å jobbe med forskning. Kate er ganske nysgjerrig selv også, og vant faktisk klutogramkonkurransen på Statistrikk for en god stund siden. Nå har Kate skrevet gjesteblogginnglegg om Nysgjerrigper:
Nysgjerrigper
Veien fra rotete data til forståelige sammenhenger og vakker statistikk kan være lang og noen ganger smertefull. Dette erfarer også barneskoleelever, når vi i Nysgjerrigper oppfordrer dem til å skaffe egne data og rote rundt i dem for å finne svar på egne spørsmål.
Å forske er en prosess som ligner en strikkeoppskrift, men hvert forskningsprosjekt har sitt eget mønster.
Underveis i prosessen skaffer forskere data som de håper kan gi svar på en problemstilling. I Nysgjerrigper kan problemstillinger som elever forsker på være
«Hvorfor samler støv seg til hybelkaniner?» eller
«Hvorfor har ikke bonden dyr i fjøset sitt?»
eller noe annet finurlig som voksne gjerne har sluttet å undre seg over.
Fra rotete data til konklusjon
Å sortere og rydde i dataene sine er en nyttig øvelse for elever som skal lære seg vitenskapelig arbeidsmåte, kritisk tenking og kildekritikk.
De må tolke resultater, analysere feilkilder, argumentere og diskutere. Grafisk framstilling av data blir et hjelpemiddel på veien fram mot en konklusjon. Ofte blir dette vakre bilder som viser fram forskningen.
Bare se her:
Hva (smak)er surest av sitron og lime?
For å holde orden på 100 sitroner og 100 limefrukter, måtte elevene måle, merke og sortere fruktene før hver enkelt kunne testes.
Resultatene kan du lese her.
I et annet prosjekt var spørsmålet Mister jenter flere tenner enn gutter i første klasse?
Felte melketenner ble telt og visualisert med røde og blå legoklosser.
Og da elevene skulle holde styr på alle tennene som ble felt i mange førsteklasser på andre skoler, måtte det melkekorker og -kartonger til.
Hele rapporten kan du lese her.
Har man langt hår, er det naturlig å stille seg spørsmålet Hvor raskt tørker forskjellige hårtyper?
Diagrammet under viser tørketiden for: Lufttørking (I), hårføner(II) og håndduk (III).
Har du også langt hår? Ta en titt på resultatene her.
-Hvorfor får man barn?, spurte elevene i en førsteklasse. Og et av svarene ser vi er «at man skaffer barn for å ha noen å kose med». Resten av svarene finner du her.
Nysgjerrigpermetoden
Vi har laget en forenklet versjon av forskningsmetode som elever kan bruke, og vi kaller den Nysgjerrigpermetoden. Elever i barneskolen kan bruke metoden og være med i konkurransen om å bli Årets Nysgjerrigper. Ta en titt på tegnefilmen vår for å se hva metoden går ut på.
Det viktigste er å delta
Nysgjerrigper-konkurransen er en konkurranse der det viktigste ikke er å vinne, men å delta. For nesten uansett hva man forsker på og hvilket svar man kommer fram til, så har man lært noe nytt:
«Det viktigste er ikke å komme fram til riktig svar, men arbeidsprosessen – at vi har lært om hvordan man kan jobbe som forskere. Vi har erfart at man kan teste hypoteser og finne svar på spørsmål gjennom ulike arbeidsmåter, det være seg kjemiforsøk, spørreundersøkelse, intervju (for eksempel på telefon), mail, utprøving/testing av produkter og mye tankearbeid og diskusjoner som stadig gir nye spørsmål! Det har vært en spennende, frustrerende, morsom, lærerik og arbeidskrevende prosess!» (elev i prosjektet «Hvorfor får man ofte tårer i øynene når man drikker brus?«)
Lære Nysgjerrigpermetoden og oppleve Statistrikk «live»?
Fredag 2. november er vi så heldige at Statistrikk-Kathrine kommer på Nysgjerrigpers lærerkonferanse for å inspirere lærere til å tenke annerledes når tall fra elevforskning skal presenteres. Vi gleder oss veldig!
Det gjør Statistrikk også! Tusen takk for gjesteblogginnlegg Kate, vi sees i morgen!
