Ja, det er helt sant! Og i dag er selve dagen!

Jeg må ta to skritt tilbake for å forklare hva jeg mener med dette:
Statistikk handler jo om å oversette verden rundt oss (for eksempel hvor store nyfødte barn er, eller hvor mye garn du trenger for å strikke en genser) til tall, og å oppsummere og analysere disse tallene.

Tallene må være presise, uansett hva vi måler. Vekta vi bruker for å veie det nyfødte barnet må være riktig innstilt. Et 50-grams garnnøste må veie 50 gram for at vi skal kunne kalle det et 50-grams nøste. En meter garn må være en meter lang, og når Usain Bolt løp 100-meteren, varte sekundene like lenge hver gang han løp.

(På Rikshospitalet prøver vi å tallfeste mer abstrakte størrelser også, fenomener som livskvalitet, abstinenser og fødselsopplevelser, men det er en litt annen øvelse enn å måle noe fysisk med litermål, linjal, vekt eller stoppeklokke.)

Det internasjonale systemet for måling av fysiske størrelser, SI-systemet, ble vedtatt av den 11. Generalkonferansen for mål og vekt (CGPM) i 1960, og bygger på sju grunnenheter:

Foto: Wikimedia

meter (m) for lengde
kilogram (kg) for masse
sekund (s) for tid
ampere (A) for elektrisk strøm
kelvin (K) for termodynamisk temperatur
mol for stoffmengde og
candela (cd) for lysstyrke

De som arbeider med SI-systemet har hatt som mål å fastlegge de 7 grunnenhetene ved hjelp av såkalte naturkonstanter. Det innnebærer at kalibrering av grunnenhetene kan gjøres uten at man er avhengig av å sammenligne dem med fysiske målenormaler som kan forandre seg med tiden eller bli ødelagt.

I følge snl.no er dette målet oppnådd for alle grunnenhetene bortsett fra masseenheten, som er fastlagt ved den internasjonale kilogramnormalen (kilogramprototypen). Den norske kilogramnormalen hos Justervesenet på Kjeller har nr. 36 blant verdens eksemplarer av kilogramnormaler. Den er laget av en platina-iridium-legering og oppbevares under to glasslokk for å beskytte mot støv. Loddet har en høyde og en diameter på 39 mm.

Prototype kilogram. Foto: Wikimedia

Med jevne mellomrom har justervesener fra alle land reist til Paris med sin egen offisielle kilo for å sjekke at den har vært nøyaktig én kilo.

Jeg har sett for meg disse justervesenene som en slags mystiske, ansiktsløse byråkrater med bokstavelig talt kilotunge stresskofferter, i skytteltrafikk frem og tilbake mellom luftfuktighetskontrollerte kjellerhvelv, der de med hvite bomullshansker forsiktig fjerner glasskolben (ja, jeg tror at den ligner på en fransk ost i en osteklokke) som beskytter de dyrebare kiloene, og nennsomt plasserer sin egen kilo på den andre siden av den franske, på en superdupderdupernøyaktig skålvekt, for å sjekke at deres kilo fortsatt veier nøyaktig ett tusen komma nullnullnullnullnullnullnullnullnullnullnullnullnullnullnullnullnull gram. Hehehe.

Men kiloreisene er i ferd med å bli historie i dette ganske øyeblikk: Kiloen er nemlig klar for sin største makeover siden opprettelsen av SI-systemet!

Grunnen til at jeg vet dette er at justervesenet plutselig gikk fra å være en ansiktsløs byråkrat til å bli en hyggelig, fiolinspillende ingeniør som jeg kjenner: Geir som spiller fiolin i samme band som meg ble nemlig utnevnt til direktør.

-Kiloen skal pensjoneres, fortalte Geir på en kvartettøvelse, –det kan du strikke! 

Jaggu! Her skal det bli kilo-genser!

Men en ting er å oversette verden rundt meg til tall. Det kan være utfordrende nok. Nå skal jeg oversette historien om kiloen i SI-systemet til strikketøy. Prøv selv! Det er jammen meg ikke så lett som man skal ha det til!

Jeg er godt i gang, men ikke i mål ennå, men har tenkt å presentere hele designprosessen på bloggen. Dette har jeg gjort så langt:

Fasong: Jeg er veldig begeistret for eskimogenseren, og vil at kilogenseren skal ha rundfelling.

Jeg startet offensivt med å prøve å lage mønsterborder som hadde symboler for alle de sju Si-enhetene. Atomsky (gigantisk!) for mol, elektrisk krets for ampere, en snøkrystaller for temperatur, en gul stjerne for lys,…

Det eneste jeg glemte var kiloen…

Men det er jo den det handler om, så da var det bare å vrake alt og begynne på nytt. Kanskje kilogenseren bare skal handle om kilo. Hm.

Som du kanskje skjønner av historien om justervesenene i kjellerhvelv, vil jeg ha skålvekt når jeg skal illustrere kiloen. Det var lett.

Men det var ikke like lett å få til et fornuftig lodd. De ble klumpete eller ser ut som en gravstøtte eller noe annet ukilosk. Bare se på disse forsøkene:

Nei, loddene må bort!

Men det er jo genialt, kom jeg på, for loddene er jo borte!

Tomme skålvekter blir bra.

Hva ellers forbinder jeg med kilo, da? Vektløfterstenger! Sånne gammeldagse fra stumfilmene der menn med bart og stripete singleter løfter stenger med runde, svarte kuler på endene, og kulene veier omtrent et tonn. Sånne vil jeg ha! Du ser strikkebordversjonen nederst på forrige bilde.

Og normalfordelingen! En kilogenser må ha normalfordelinger også, for målefeil og normalfordelingen passer sammen som hånd i hanske, det vet både Geir og jeg.

Jeg fyret opp statistikkprogrammet R og prøvde meg frem til jeg endte opp med dette:

Sånn! Tre elementer får være nok for én genser. Men hvordan jeg skal få dette til å bli et rundfellingsmønster er meg fortsatt en gåte. Hvis noen har erfaring med det, tar jeg mer enn gjerne imot hjelp og tips!

Oi, jeg har helt glemt garnet! I sommer besøkte vi en fantastisk garnbutikk i Nice, og der var det, garnet. I vidunderlige høstfarger, og med en knallgrå (ja, jeg vet at det fargenavnet ikke finnes, men denne fargen er faktisk knallgrå) som god kontrast til den varme høsten. Oioioi, dette blir fint!

I dag er selve dagen, og Geir er på plass i Versailles. Kiloen vil nok ligge på sofaen og nyte pensjonisttilværelsen en god stund før jeg kan skilte med ny oppskrift på bloggen, men genser skal det bli! Om presisjonen i strikkemønsteret holder mål for Justervesenet vil derimot vise seg.

Direkte inne fra Versailles.

Takk for følget, kjære kilo!