Du e læææn // du e frisker einn ei nyslått plææn // å du e aillti para-at // te å vær min bæste kammerat,
synger reisefølget mitt og jeg i kor når vi passerer denne lampeinstallasjonen i korridoren på Skeppsholmen hotell.
Du e søøøt // når du lægg ditt lille hode i bløt // Da e du rein marsipaaan // Sofa, divvan, heisekraaan!!,
svarer min bestevenninne fra Kristiansund under bildet på Instagram.
Gitt at du vet dette: Hva er sannsynligheten… Nei. Da vi studerte på Blindern, sang de fleste deLillos-sanger, mens de som studerte i Trondheim… Nei. Hva er mest sannsynlig: at vi studerte i… Nei.
Nå hadde jeg egentlig tenkt å formulere en oppgave om betinget sannsynlighet forkledd som et blogginnlegg (-jaha, ja. Jeg går og kjøper meg en kaffe, flirer reisefølget), men det er visst 1) litt for sent på søndagen, og 2) litt for fristende å bruke idéen i en fremtidig eksamensoppgave, så jeg lar det ligge i dag. (Er du student på NMBU? Hva slags oppgave kan det være snakk om, mon tro? Nå fikk du også noe å tenke på på søndagskvelden, tenker jeg!)
Men fra eksamenstips til reisetips: Skeppsholmen er virkelig stedet å bo når du drar til Stockholm, og det sier jeg selv om den eneste som har sponset Statistrikk er Forskningsrådet.
Jeg har verken fine bilder fra det flotte rommet, utsikten fra do eller den supergode middagen, men derimot flere bilder av hotellets lamper og utdrag fra kunstverk på det Moderna museet som ligger et steinkast unna:
Besøk begge deler!
Neste gang jeg drar hit, skal jeg ta med den andre østlendingen jeg kjenner som også foretrekker Tre små kinesere fremfor deLillos. Eller for å si som de trønderske kineserne:
Kunna gitt dæ et klapp på skuldra
Kunna gitt dæ et kyss på kinnet
Weiå!
Æ kunna spist ei pære
Ei lyspære
Sammen med dæ
