I dette blogginnlegget får du alle detaljer om hvordan du strikker helt runde sirkler i rillestrikk.

Hvorfor? Fordi strikkede sirkler i rillestrikk er superstas, så klart!

Min aller første strikkesirkel ble til da jeg planla det første blogginnlegget her på Statistrikk. Temaet var appelsiner og appelsinbåter, og jeg hadde lyst til å strikke tverrsnittet av appelsinen slik det ser ut når du deler den i to over magen.

Sirkelhekling var den minste kunst for meg som har heklet siden jeg var fem (legg opp 6 luftmasker i ring og øk 6 lm jevnt fordelt på hver omgang til sirkelen er stor nok):

, og dette prinsippet går fint an å gjennomføre med strikkepinner også, selv om det blir fiklete med alle strømpepinnene innerst, og litt uoversiktlig når alt etter hvert henger på en stor rundpinne. Men det viktigste er verken sekskantfasong eller pinnefikling, men at slike sirkler lages i spiraler fra midten.

Dette blir det ikke mye appelsinbåter av!

Så jeg sporet opp en oppskrift som viste hvordan du legger opp langs radiusen på sirkelen og strikker kiler ved å strikke forkortede omganger. Kilene danner til slutt en sirkel.

For at vendingene skal bli usynlige, gjør du et kast når du snur på de forkortede omgangene, og når kilen er ferdig og du skal strikke over alle maskene, strikkes kastet sammen med neste maske. Var det forståelig? Hvis ikke, kan du se denne filmsnutten:

Appelsinen ble strikket på lykke og fromme høsten 2015, med 7 maskers forkorting av omgangene, og med noen ekstra hele omganger hver gang jeg skulle ha en hvit stripe. Jeg målte underveis og sluttet da sirkelen var komplett.

Den hvite midtsirkelen ble til etter en god del kløning, prøving og feiling, for det var ikke opplagt hvor mange masker omgangene skulle forkortes med for å få en liten sirkel.

Oppskriften på sitteunderlaget finner du her, og beskrivelsen av et undervisningsopplegg i statistikk basert på appelsinskrellekonkurranse og appelsinbåt-telling finner du her og her.

Dermed var det gjort: Jeg var hekta på sirkler! For overgangen fra et appelsin-sitteunderlag til et strikket kakediagram* var jo nesten ikke-eksisterende, og statistikeren strikket i vei: En upraktisk, tykk bordduk som siger, grytekluter med universets sammensetning, vaksinedekningsponchoer, og mengder av anvendelige kluter og kopptuer, såkalte klutogrammer.

I appelsinen og påskeduken ble omgangene forkortet med 7 masker hver gang, mens klutogrammene ble forkortet med 4 masker hver gang. Gøy, gøy, gøy og blod på tann!

På årsmøtet i Norsk statistisk forening i 2017 bestemte jeg meg derfor for å gjøre en undersøkelse om statistikeres yndlingsfarger og samle inn svar mens jeg holdt foredrag, oppsummere svarene mens de andre drakk kaffe, løpe på Husfliden i Fredrikstad og kjøpe garn mens de andre spiste lunsj, og strikke resultatet om natta mens de andre sov. Det gikk nesten:

For hvor mange masker skulle jeg forkorte omgangene med for å få kiler som reflekterte svarene? Du må strikke en god del kiler for å klare å måle vinkelen, og jeg strikket, målte og rekte opp, strikket, målte og rekte opp,

, men til tross for innsatsen, minimalt med søvn, og den broderte logoen til Norsk statistisk forening i midten, er dette kakediagrammet altså ikke helt flatt. Det kan klemmes flatt, men bulker seg hvis jeg ikke strekker i det. Grr.

Dermed hadde skaffet meg en ny hobby, for det eneste man kan gjøre for å finne ut av denslags, er å gå systematisk til verks. Jeg kjøpte Petunia bomullsgarn i lyse, friske nyanser, la opp 24 masker på pinne 3,5 og begynte å strikke prøvelapper.

Prøvelapp 1, rosa: Forkort hver omgang med 1 maske. En kile ser sånn ut:

Jøsses! Jeg kom rundt på 7 kiler!

Prøvelapp 2, gul: Forkort hver omgang med 2 masker. (Spennende! Hva skjer nå?)

Hah! 2*7 = 14 kiler totalt, dobbelt så mange som i den rosa «sirkelen». Denne ser rundere ut enn den rosa også, selv om vi fortsatt kan se kantene ytterst. Og mens den rosa bare hadde 7 riller innerst i midten, og hullet derfor kunne sys sammen uten at det ble stygt, har denne lappen 14 riller innerst i midten, og det blir et lite hull.

Prøvelapp 3, turkis: Forkort hver omgang med 3 masker. (Gjett hvor mange kiler!)

Riktig! 3*7=21 kiler. Hullet i midten vokser (21 riller møtes nå innerst), men ytterkanten glatter seg ut, og det er også vanskeligere å identifisere kilene i det ferdige strikketøyet.

Prøvelapp 4, oransje: Forkort hver omgang med 4 masker. (Gjett hvor mange osv.)

Det vi ser er at hullet i midten fortsetter å vokse, og det begyner å bli trangt om plassen til alle kilene som møtes innerst. Jeg må klemme dem litt på plass for at sirkelen skal bli helt flat. Samtidig er den ytterste kanten så glatt som den kan bli, og kilene er nesten umulig å se. Til gjengjeld er det nå svært tydelig hvor vendingene foregår – det danner seg nesten sirkelstriper i strikketøyet. I stedet for å se tversgående striper etter kilene, ser vi altså runde striper etter vendingene.

Og når jeg i tillegg presser ideen til det ytterste og forkorter annenhver omgang av de 24 maskene med 12 masker, blir det vanskelig å få det til å ligge flatt. Hullet i midten kollapser på en måte. På bildet har jeg klemt sirkelen det flatt så det skal være mulig å se at prinsippet
Antall-forkortede-masker*7 = Antall-kiler
fortsatt gjelder.

De siste sirklene ble strikket på sommerferie i Kenya, og ble selvsagt foreviget på den lekre, lyse sanda på Diani Beach.

Etter dette anså jeg teorien for ferdig utforsket og klar.

Totalt hadde jeg strikket 9 prøvelapper i rillestrikk.

For hver lapp la jeg opp 24 masker, og forkortet hver rille med 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8 eller 12 masker. Det totale antallet kiler gikk opp i 7-gangen,
1*7 kiler, 2*7 kiler, 3*7 kiler, 4*7 kiler, 5*7 kiler, 6*7 kiler, 7*7 kiler, 8*7 kiler og 12*7 kiler:

Eller, om du vil:

Dermed var det klart for kakediagramfråtsing!

Så da statistikerkollegene bak nettstedet 169.no, et nettsted som hadde som mål å predikere resultatet av stortingsvalget (og de 169 mandatene på Stortinget) inviterte til samarbeid, kom de nyervervede kakediagramkunnskapene til nytte med en gang. Her skulle det strikkes sitteunderlag, så alle som vil kan få sitte på Stortinget, på beste demokratiske vis!

Stortingets 169 mandater betyr 169 kiler. Og 169/7 = 24,1. Altså må hver rille forkortes med 24 masker. Da blir det 168 kiler totalt, og så slenger jeg på en tynn en i tillegg, for med så mange kiler, spiller det ikke noen rolle å ha med en til.

Erfaringen fra den største sirkelen viser at da er det for lite å legge opp 48 masker, og jeg endte derfor opp med å legge opp 72. Det er ganske mange masker.

Hvordan det gikk (helt strålende!!) kan du lese mer om her, her, her og her.

Senere har jeg brukt det jeg vet til å strikke overraskelsesoversettelsesklutogram som bursdagsgave til en god venn (han hadde på det tidspunktet oversatt 35 bøker (så praktisk for meg!), de fleste fra finsk),

, finpusse oppskriften på sitrusfrukter, denne gangen i form av gryteunderlag (oppskrift her):

, og det kontrafaktiske gryteunderlaget som jeg viste frem i dette innlegget:

, og til å reise land og strand rundt og holde sirkelstrikkeworkshoper på strikkefestivaler. Tusen takk til alle jeg har møtt og som har vært begeistret sammen med meg!

Vaksinedekningsklutogrammene viste seg å holde mål selv om de var strikket før jeg gravde meg ned i detaljene, og oppskriftene finner du her.

Etter som årene har gått har det med andre ord blitt mange kakediagrammer her på Statistrikk. Forvent flere, for jeg er ikke ferdig ennå, til tross for at *ekte statistikere ikke bruker kakediagram.

Lykke til med sirkeltreningen!