Bjørkebagen har eksistert som en urealisert idé i årevis. Og plutselig var anledningen der – som hånd i hanske og bark og ved!
For i min nye jobb regner ikke kollegene på kvinnehelse, men på natur og miljø. Biologi oversettes til tall, mat blir kjemi, og de statistiske analysene handler om kjøtt og fisk, egyptiske mumier, farskapssaker, laks, gress og tarmbakterier. Og trær.
Kan det strikkes? Så klart det kan! Jeg har tenkt å strikke meg gjennom forskningen til samtlige kolleger i biostatistikk-gruppa på NMBU, og starter like godt med gruppeleder Torgeir Rhoden Hvidsten.
Professor Hvidsten har en imponerende rekke vitenskapelige artikler på publikasjonslista si, men du skal være rimelig godt kjent i fagfeltet for å forstå mer enn enkeltord i titlene. Heldigvis blogger han også på bloggen DNatur. Og der finner vi noen av forskningsresultatene oversatt til noe vi kan forstå, blant annet avsløringen om mysteriet bak trærnes vinterdvale.
Med Torgeirs velsignelse gjengir jeg nå i helhet det blogginnlegget som er bakgrunnen for at bjørkebagen endelig ble en realitet. (Bildene og billedtekstene har jeg lagt på selv, og de er fullt og helt mitt ansvar.)
Mysteriet bak trærnes vinterdvale avslørt
Torgeir Rhoden Hvidsten March 26, 2018
For trærne som vokser her oppe i det kalde nord er det viktig at vinterknoppene ikke springer ut og blir til blader ved korte, varme perioder under vinteren, men venter til det faktisk er blitt vår. Derfor går knoppene i en dyp vinterdvale om høsten, og er ikke mottagelige for vårens signaler før de først har gjennomgått en lang kuldeperiode. Hvordan denne vinterdvalen reguleres er nå avslørt i en ny studie publisert i tidsskriftet Science.
Trær er blant jordens lengstlevende organismer, og visse arter kan leve i tusenvis av år. En av de viktigste forutsetningene for et så langt liv er at trærnes vekst er synkronisert med årstidene. I god tid før vinteren ankommer må trærne slutte å vokse, sette vinterknopp og gå i dvale (vinterhvile). Hadde de ikke gjort det, ville vinterens ekstreme temperaturer ført til massedød i skogene våre.
Forskerne har lenge vært interessert i å finne ut hvordan trærne vet at det er på tide å først slutte og vokse, og å deretter gå i dvale. Det har lenge vært kjent at høstens kortere dager og synkende temperaturer er en viktig mekanisme som forklarer hvorfor trærne slutter å vokse. Vinterhvilen, derimot, som innebærer at knoppene ikke springer ut uten først å ha gjennomgått en lengre kuldeperiode, har vært et mysterium. Den nye artikkelen i Science gir viktig innsikt i hvordan vinterhvilen reguleres i trær.
Forskerne kunne vise at kanalene (plasmodesmata) som forbinder ulike celler i vekstsonen (meristemet) tettes igjen når polysakkaridet kallose avleires – som svar på den stadig kortere daglengden under høsten. Blokkeringen av disse kanalene gjør at vekststimulerende signaler ikke kan spre seg, noe som leder til fortsatt vekststopp og at knoppene settes i hvilemodus.
Forskerne viste videre at vinterhvilen reguleres av veksthormonet abscisinsyre, som blant annet setter i gang produksjonen av kallosen som blokkerer kanalene. Når en kanal først er blokkert kreves det at planten usettes for lav temperatur over lang tid for at kanalen langsomt skal åpnes igjen. Først på vårparten kan de vekststimulerende signalene igjen nå knoppene og planten begynner å vokse.
Visse aspekter av mekanismen bak vinterhvilen er også observert i høsthvete og i grønnalger, noe som indikerer at mekanismen er evolusjonært svært gammel. I studien har forskerne brukt hybrid osp, som er en modellorganisme innen forskning på trær.
Studien er ledet av Rishi Bhalerao ved Umeå Plant Science Center, SLU. Forskere fra Uppsala universitet, Helsingfors universitet, Cambridge University, Monash University og Norges miljø- og biovitenskapelige universitet deltok også.
Hvis du vil lese mer om dette, finner du lenke til artikkelen nederst i dette blogginnlegget. Det ble også skrevet en mer omfattende artikkel om saken i forskning.no.
Hvorfor bjørkebag?
Hvem venter vi mer på skal komme ut av vinterdvalen og vise oss at det er vår, enn bjørka? Skulle jeg strikke et tre på vei ut av vinterdvale, måtte det være ei bjørk!
Den opprinnelige idéen kom av seg selv da jeg lærte strikketeknikken kontstrikk (kontestrikk). Dette er en teknikk der du strikker rute for rute ved å plukke opp masker langs kanten på forrige rute, og det gir illusjonen av at strikketøyet er flettet, på tilsvarende måte som man kan flette sekker og kurver (såkalte konter) av (bjørke)never (=bjørkebark).
En slik avstivet sekk, veske eller kurv av never kalles en neverkont, og dermed har man også kalt strikketeknikken «kontstrikk».
Hvor mer opplagt kan det egentlig bli? En slik veske bør strikkes i bjørkebark-farger. Men i stedet for de brune nyansene i ordentlige neverkonter, ville jeg gjerne ha hvit bunnfarge med noen grå og svarte striper, som fargene til bjørkelegger. Dermed trengte jeg flerfarget garn med korte fargeoverganger, og som også kunne toves. Det var ikke så lett å finne.
Den første veska ble derfor i stedet strikket i tre-fargene brunt og grønt, og en knudrete bjørkepinne ble brukt som lukkemekanisme. Skuldereima ble forsterket med et vevd lin-bånd.
Men for noen år siden ramlet jeg over garnet Eskimo i 100% ull, med en print-versjon med korte fargeoverganger mellom hvitt, grått og svart, og med en ensfarget hvit uten fargeoverganger som passer perfekt til den hvite fargen i print-garnet. Garnet ble bestilt på nett, og her er
Oppskrift på bjørkebag
Du trenger:
300* g Drops Eskimo Print i hvitt-grått-svart, farge 61
300* g Drops Eskimo Uni Colour naturhvit, farge 01
* Jeg brukte ganske nøyaktig 250 av hver, men da kan du risikere å gå tom for en av fargene.
Rundpinne str 9 mm. En litt tynnere, vanlig strømpepinne som hjelpepinne.
En rest Finull i vårbjørkeløvgrønn, farge 454
Heklekrok 4,0
En stor trykk-knapp
Legg opp 72 m med Print og strikk glattstrikket kontstrikk. Hvis du ikke har strikket kontstrikk før, se forklaring under bildet.
Første runde (8 halve ruter):
*Strikk 2 rett, snu og strikk vrang tilbake. Strikk 3 rett, snu strikk 3 vr tilbake. (Jeg tar alltid av første maske i hver omgang, både de rette og de vrange.) Strikk på samme måte (en maske mer hver omgang til du har strikket 9 rettmasker, og har en liten trekant på pinnen.*
Strikk som forklart mellom *-* til du har strikket opp alle oppleggsmaskene og har 8 trekanter etter hverandre på pinnen.
Klipp av tråden.
Fargeskiftene kan enten gjøres systematisk med annenhver runde Print og annenhver runde hvitt, men jeg valgte å bytte litt midt inne i rutene også, for å få det til å se enda mer bjørkebarkete ut. Jeg brukte derfor litt mer hvitt garn enn Print.
Andre runde (8 hele ruter):
Rutene strikkes i motsatt retning sammenlignet med forrige runde.
#Bruk en ekstra pinne og plukk opp 8 m langs kanten på den trekanten som nå er i åpningen mellom de to pinnene dine.
Strikk med hvitt fra fra toppen av den ene trekanten og nedover langs de 8 maskene du plukket opp. (Ekstrasjekk for å se at du har plukket opp riktig: Denne første omgangen må strikkes vrangt for at det skal bli glattstrikk.) De 8 maskene er sammen med den ene maska nederst på neste trekant de 9 oppleggsmaskene i en hel rute. (Strikk den ene maska i trekanten vrangt også, før du snur.) Snu, og strikk 9 m rett tilbake.
*Snu, strikk 8 m vrang, og strikk den niende og siste maska vrangt sammen med den neste maska på trekanten. Snu, strikk 9 m rett tilbake.*
Gjenta fra *-* til det ikke er flere masker igjen på den trekanten du møter, og du har strikket en hel rute. #
Gjenta fra #-# til du har strikket 8 hele ruter.
Tredje runde:
Denne gjøres tilsvarende som andre runde, men i motsatt retning sammenlignet med forrige runde. Nå må du derfor strikke første omgang i hver rute rett for at det skal bli glattstrikk, og maskene du strikker sammen er også i rettstrikk på slutten av rettstrikkpinnen.
Fortsett i totalt 8 runder.
Avslutningskant og lokk:
Nå skal strikke avslutningskant på forsiden av bagen ved å fylle 4 av trekantmellomrommene med trekanter. Det gjøres nesten på samme måte som tidligere, men etter at du har plukket opp 8 m, strikket de 8 + 1 maske rett, snudd og strikket 9 m vrangt tilbake, feller du en maske i begynnelsen av neste rett-omgang. Fortsett med det i hver rett-omgang, til du bare har to masker igjen på pinnen. Dra den ene over den andre, og start på neste trekanthull.
Når du har fylt 4 av hullene med trekanter og fått en fin avfellingskant langs halve veska, strikker du lokket:
Fortsett på runden, men strikk nå 4 hele ruter slik du har gjort idligere. Fell av de ni maskene i den siste ruta.
Snu, og plukk opp 8 masker langs kanten av den ruta du nettopp felte av. Strikk 3 hele ruter. Fell av de ni maskene i den siste ruta.
Snu, og plukk opp 8 masker langs kanten av den ruta du nettopp felte av. Strikk 2 hele ruter. Fell av de ni maskene i den siste ruta.
Snu, og plukk opp 8 masker langs kanten av den ruta du nettopp felte av. Strikk den siste ruta, og fell av de 9 maskene du har på pinnen.
Sy sammen veska i bunnen og fest alle trådene. Jeg gjorde det i flere etapper: Før jeg begynte på lokket, etter at kontstrikken var ferdig, og helt til slutt.
Montering: Plukk opp ca 70 masker langs kanten på lokket og strikk en kant i glattstrikk med hvitt. Strikk en omg rett og en omg vrang. På de to neste neste rett-omgangene økes 2 m midt på (på toppen). På de to neste rett-omgangene feller du 2 m samme sted. Brett kanten innover og sy maskene fast i oppleggsmaskene.
Skulder-reim: Legg opp 7 lm på krok 6 mm og hekle fm med hvitt og print i 100 cm. Sy skulder-reima godt fast i kantene.
Toving: Hiv hele greia i vaskemaskina på vanlig bomullsvask, vanlig vaskemiddel, 60 grader og full sentrifugering. Kryss fingrene og håp på det beste. I ettertid synes jeg nok den tovet litt i overkant mye. Eskimo-garnet er løst spunnet, og trakk seg veldig sammen med så kraftig toving. Det skulle ikke forundre meg om bjørkebagen er skuddsikker, faktisk. Det er kanskje lurt å prøve på 40 grader først.
Men selv om fargene rotet seg litt inni hverandre og den hvite ble litt mer grumsete enn jeg hadde sett for meg, ble sluttresultatet ganske ok allikevel:
Men så var det bjørkas oppvåkning fra vinterdvalen. Jeg hadde bestemt meg for å hekle et vårlig, nyutsprunget bjørkeblad som kunne henge fra tuppen av lokket. Som tenkt, så gjort. Men hvilken farge?
Jeg valgte den midterste, men blant alle strikkedamene på Strikkesida var det fargen til høyre som gikk av med seieren som den bjørkeste. Du kan velge selv!
Oppskriften på bjørkeløvet er så upresis at jeg er i tvil om jeg skal legge den ut. Men det er ofte lettere å ta utgangspunkt i noe enn å finne opp alt helt selv, så her er oppskrift som dere følger på eget ansvar:
Legg opp 24 lm med Finull farge 454 på krok 4,0 mm.
Hekle smygemasker langs ytterkanten av 22 av maskene, hekle fm i nest siste, og 2 fm i den siste lm, snu og hekle i den andre ytterkanten av lm tilbake: hekle 2 fm i den første, 1 fm i neste, deretter smygemasker (sm) i resten.
Snu, hekle 3 sm, 5 fm, 3 hst, 1 st, 2 st i samme, 1 hst, 1fm, 1 sm.
Snu, 1sm, 3fm, 1hst, 2st i samme, 3fm, 1sm.
Snu, hopp over 1, 9 fm, smyg ned til stilken.
Snu, hekle picoter: 3lm+fm, 3lm+fm i de fleste m frem til tuppen av bladet,
og 1 picot på den andre siden av tuppen. Fortsett langs midten av bladet mot stilken:
2 sm, 4fm, 4hst, 3st, 1hst, 1fm, 1sm
Snu, 1sm, 4fm, 2st, 2fm,
snu, 2sm, 2fm, 2st i samme, 3fm, smyg ned til stilken.
Snu og hekle picoter i de fleste m til du møter picotene i toppen.
Jeg spurte Instagram til råds om jeg burde beholde bjørkeløvet slik det var eller tove det også, og fikk selvsagt et godt råd: Lag et til, tov det og se hvilket du liker best.
Til sutt gjensto bare å sy på trykk-knappen og å ta bilder, som seg hør og bør!
Det er en stund til dvalen er over for i år og til antrekket mitt er alignet med årstiden, men sola har snudd for lengst, og dagene blir lengre og lengre i et stadig raskere tempo. Og plutselig er de der, mus-ørene og hvitveisen. Jeg gleder meg! Inntil videre kan noen av oss kose seg med strikketøy og andre kose seg på ny jobb.
Referanse til artikkelen:
S. Tylewicz, A. Petterle, S. Marttila, P. Miskolczi, A. Azeez, R. K. Singh, J. Immanen, N. Mähler, T. R. Hvidsten, D. M. Eklund, J. L. Bowman, Y. Helariutta, R. P. Bhalerao. 2018. Photoperiodic control of seasonal growth is mediated by ABA acting on cell-cell communication. Science, 2018.
