Visste du at foreldrene til Tut-ankh-Amon var søsken?
Ikke jeg heller, inntil kollega Hilde Kjelgaard Brustad fortalte om det over en pausekaffekopp i kjøkkenkroken på jobben. -Det er nye DNA-analyser av mumier som kan brukes for å finne ut nettopp dette, sa Hilde.
Like etter meldte vi oss på skrivekurs med forskning.no, og da ble resultatet ikke overraskende at Hilde skrev en artikkel med overskriften Foreldrene til Tut-ankh-Amon var søsken. Den gikk rett inn i Aftenposten Viten. Les hele artikkelen her.
I forrige blogginnlegg holdt jeg fanen høyt og sa at jeg skulle strikke meg gjennom forskningen til alle kollegene mine. Men for Hilde gjør jeg et unntak: Hennes har jeg bakt.
Statistrikk byr herved på en spiseklar pyramidesjokoladekake med komplett gravkammer, inkludert sarkofag med Tut-ankh-Laban, gravskatter, gull, penger og tre sportsbiler til det neste liv, og med små DNA-rester spredt rundt i hele kammeret.
På utsiden renner kokos-Nilen full av Nil-krokodiller (noen av dem har til og med fått ferten av en forvillet norsk laks som har rømt fra et oppdrettsannlegg i på nordvestlandet og svømt motstrøms helt ned til Egypt), og nysgjerrige turister klatrer oppover de eldgamle byggverkene og overrisler dem med ferskt DNA. (Non-stopene er bare til pynt.)
Kakeidéen er ikke ny, for her i huset har sjokoladekakepyramider i ymse varianter blitt forært og fortært på alt fra orkesterfester og julebord til barnebursdager og som avslutning på skolens temauke om Egypt. Ja, til og med på en bryllupsfest.
Oppskriften en klassisk, barnevennlig sjokoladekake fra matlagingstimene i sjetteklasse, men med kaldt-mot-kaldt-glasur i stedet for varmt-mot-varmt-glasur slik oppskriften i utgangspunktet sa:
Sånn gjør du det:
Start med å lage en langpanne-kake. Jeg bruker målene skrevet med rød penn i venstremargen (se bildet over) for at det skal passe til langpanna mi.
Mens den første kaka steker, gjør du klar røre til enda en langpannekake. Kake nr 1 veltes over på en rist og ligger til avkjøling mens kake nr 2 steker og du finner frem målebånd og regner litt på trekanter.
I følge Wikipedia var Kheopspyramiden opprinnelig 146 meter høy, men 10 meter av toppen har forsvunnet. Grunnflaten er kvadratisk, og hver side er 230 meter. Pyramiden er bygget så nøyaktig at det er maksimum 0,1% forskjell i lengden på sidene.
Så nøyaktig er ikke min pyramide. Men den er også konstruert av fire like store trekanter.
Langpanna mi er 39 cm x 31 cm. For at trekantene (og pyramiden) skal bli størst mulig*, deler jeg kaka i to midt på langsiden, og skal skjære ut to likesidete trekanter av hver av delene.
Som du ser av tegningene på bakepapiret, har den ene trekanten grunnlinja si mot høyrekanten av kaka, mens den andre har grunnlinja si inn mot midten av kaka. Siden kortsida av langpanna er 31 cm, blir grunnlinja på hver trekant 2*10.3 cm = 20.6 cm. Bruk en skarp kniv og pass på at kaka er ganske avkjølt før du begynner å skjære, hvis ikke blir det bare smuler igjen. (Vi vil jo helst ikke at pyramidene skal være i ruiner før vi har begynt.) (Det er faktisk en fordel at denne kaka er ørlitegrann hardere stekt enn du normalt ville gjort.)
I mellomtiden har også kake nr 2 blitt ferdigstekt og ligger til avkjøling mens du lager glasur, kokos-Nilen, gravkammer og sarkofag.
Kokos-Nilen:
Gravkammer:
Klipp ut fire trekanter av stiv papp. Trekantene må være en god del mindre enn sjokoladekaketrekantene. Dette har jeg gjort feil flere ganger, og klarte det jaggu denne gangen også: Papptrekantene ble for store. Dermed måtte jeg trykke gravkammeret ned i den underste kaka, men allikevel ble det store gliper oppover pyramiden. Denne gangen løste det seg fint fordi kaka ikke var så smulete og fordi glasuren var myk nok, men jeg anbefaler allikevel å lage et mindre gravkammer i utgangspunktet.
Surprise-sarkofag:
Puh! Så langt alt vel! Men nå skal pyramiden bygges. Og, vel, bygging av pyramider er ikke for pyser.
Alle som har pusset opp og brukt gjerdesag til å skråskjære lister, vet hvor utfordrende det kan være. Nå er det tid for å overføre denne kunnskapen til kakeskjæring, for pyramidetrekantene må selvsagt gjerdes!
Sannhetens øyeblikk: ÅNEEI!! Gravkammeret er for stort!
I stedet for å demontere det, klippe av en cm eller to i bunnen og kle det med ny aluminiumsfolie, valgte jeg som sagt å trykke det eksta hardt ned i kaka. Det anbefales ikke, men det kan være en nødløsning hvis forskjellen ikke er altfor stor.
Som nevnt tidligere, er det viktig at glasuren er myk nok for at ikke hele pyramiden skal smuldre opp mellom hendene dine. Og det kan jeg love deg at det vil du ikke, nå som klokka er blitt så mye (for det er den alltid på dette tidspunktet).
Ta-daa!
Oppbevaring og frakt:
En pyramidesjokoladekake passer ikke inn i standard kakelokk.
Men: Finn frem en svær oppbevaringsplastboks av typen du har kjøpt på IKEA, Jernia eller Nille for å oppbevare garn i, tøm den for garn, og vipps har du også et perfekt kakelokk og kan frakte kaka til skolen, jobben, julebord, påskefest eller hvor du nå har tenkt deg. Jeg tok den selvsagt med til Biostatistikk-gruppemøte på Ås og tilbød kombinert kaffekos og arkeologisk utgraving.
Utgravingene var vellykket selv om sjokoladesarkofagen hadde smeltet (antakelig fordi kakene var litt varmere enn jeg skjønte). I noen av de tidligere pyramideversjonene har jeg brukt et uthulet kolobriegg som sarkofag – det smelter ikke, og kan trygt anbefales, men akk, påskemarsipanen var ikke kommet i butikken ennå da jeg gjorde innkjøp til Hildes kake.
Fikk du lyst på kake nå? Det kan jeg dessverre ikke hjelpe deg med. Men hvis du har lyst på noe godt, tør jeg påstå at Hilde sin artikkel om DNA-testing av mumiene er så godt skrevet at den kan stille snopsuget.
Bon appetit!
*Blir det egentlig riktig? Jeg har faktisk ikke satt meg ned og regnet på det. Det kunne vært en fin oppgave for noen kakesultne elever.
Jeg aner en ny bloggide: formidlingsbakst! 😉
Det er bare å hive seg på!
Herlig lesning! Jeg humret mens jeg skrollet??
Bra! 😀