«Det ER så morsomt det du driver med!» En begeistret kunstnernabo kom mot meg på Nesoddbussen. Hun hadde lest i lokalavisa om Statistrikk og PROFORSK-midlene fra Forskningsrådet og frydet seg på mine vegne.
Fryden smittet selvsagt, og jeg som hadde hodet fullt av statistikk og sekken full av strikkeprosjekter (som alltid), dro opp det jeg nettopp hadde vært i byen for å ta bilde av: «Dette er siste prosjekt. Det er et LUDOsjal! For statistikk er selvsagt viktig når du spiller spill også, for eksempel kan du regne på hva som er det smarteste flyttet når du spiller LUDO.»
LUDOsjalet er gigantisk, og kanskje nærmere størrelsen til et sengeteppe enn et sjal, men kunstnervennen lot ikke det dempe begeistringen: «Fantastisk! Dette er jo KONSEPTKUNST!», lo hun.
Jeg nikket ivrig og lo med selv om jeg ikke ante hva «konseptkunst» er, og så løp jeg hjem for å spørre Google:
Eh. Skjønner jeg egentlig hva det er nå? Njææii? Men det spiller ingen rolle! For hvis det er konseptkunst det kalles, skal jeg jaggu by på konseptkunst, jeg! Her er idéen om LUDOsjalet som @hobbyugla testheklet i tynn Plum for meg i fjor sommer.
Som den heklekyndige kan se av bildene over og under, er skjerfet heklet av oldemorsruter. Hver rute består av fire runder med staver. Rutene er heklet sammen til slutt, delvis med kontrastfarge, delvis med samme farge, slik LUDO-brettet er.
Legg merke til at de hvite feltene i startfeltene ikke har samme bredde som de hvite rutene ellers på brettet. Disse må derfor tilpasses underveis.
En liten misforståelse i testhekingsinstruksene gjorde at to av startfeltene først ble heklet med litt for brede hvite felter:
Men siden det er umulig å rekke opp Plum (eller et hvilket som helst så pusete garn), har jeg nå tre LUDO-inspirerte halsvarmere: Et gigantisk, komplett spillbrett,
og to enkle startfelt som fungerer utmerket som små skjerf. Luksus! LUDO betyr «Jeg spiller», og tre LUDO-skjerf er som skapt for utendørs, konseptuell LUDO-lek, for eksempel i Trondheim!
For da jeg besøkte NTNU i høst for å holde statistikkforedrag, klarte jeg å rekruttere noen utmerkede modeller fra matematiske fag. Og da tenker jeg ikke på modeller av typen Y_i = beta_0 + beta_1*x_i + epsilon_i, epsilon_i~N(0,sigma), men mennesker som har på seg strikketøy foran kamera.
Ikke bare var de matematiske modellene topptrente i å forholde seg til abstrakte konsepter – de behersket også kunsten «konkret modellering med konkreter i tildels sterk vind». Tusen hjertelig takk, Ingeborg Gullikstad Hem, Tale Bakken Ulfsby og Sølve Eidnes – her er ekte actionbilder fra et simulert parti LUDO:
Gigantsjalet (og de to startfeltsjalene) er heklet i enkel tråd Plum på pinne 5,5, men det er ingen kunst å oversette konseptet til andre garntyper og størrelser. Jeg er for eksempel i gang med et litt mindre LUDOsjal i Finull – fortsatt på p 4, men denne gangen har rutene bare to runder med staver, ikke fire.
Svigermor har heklet alle de regulære feltene for meg (30 ruter i hver av fargene gul, grønn, blå og rød, og 48 ruter i hvitt), og nå gjenstår bare monteringen. Det kommer sikkert til å ta et par år. Minst. For når konseptet og idéen først er klekket ut, er hjernen min fornøyd, og det er en kunst å motivere seg for å gjøre seg ferdig. Konseptkunst, kanskje?
Så: Et LUDObrett kan bli et sjal, en duk eller et teppe. Eller du kan ta utgangspunkt i et helt annet spillbrett eller en annen håndarbeidsteknikk, så klart. Hva med et kontstrikket scrabblesjal, for eksempel?
Lag akkurat den varianten som passer best for deg, og hold på brikkene når det blåser!
Fantastisk idé – et strikket Backgammon-sjal hadde kanskje også vært kult?
Tusen takk og helt enig! Jeg har gjort noen forsøk på å lage et backgammonskjerf også, men ikke funnet en teknikk som fungerer perfekt ennå.
Du kan fint rekke opp Plum. Legg det i fryseren først, så løsner fibrene fint fra hverandre.
Jøss, det visste jeg ikke! Tusen takk for nyttig tips!