Statistikk er historien om de mange. Det står i motsetning til enkelthistorier som vi leser om i avisoppslag. For eksempel den triste skjebnen til den unge familiefaren som fikk kreft selv om han levde et svært sunt liv. Eller gladsaken om studenten som spiste seg frisk fra depresjon. Enkelthistorier er bare bruddstykker av helheten.
Statistikken derimot, samler alle enkelthistoriene: Hundrevis av dem, tusenvis av dem. Og så destillerer statistikken systematisk alle enkelthistoriene helt til vi står igjen med kjernen. Gjennom statistisk analyse har de sprikende enkelthistoriene blitt til historieessens. Det kalles harde fakta.
Forståelse for hvordan vi bruker og tolker statistikk er en bærebjelke i forskning og kommunikasjon innen naturvitenskap, samfunnsvitenskap og medisin. Så godt som alle studieplaner fra disse fagene har obligatorisk statistikkundervisning, ofte tidlig i studiet, og sånn er det også her på NMBU hvor jeg jobber. Jeg er så heldig å få undervise studenter fra alle fagområder: Biologi, husdyrfag, lektor og skogfag, geomatikk, robotikk, miljøfysikk, økonomi og kjemi.
Statistikk har uendelige bruksområder, fra helseforskning til fattigdomsforskning, bevissthet omkring likestilling, ansvarlig forbruk og produksjon, klimaforskning og fredsforskning. Statistikk kan brukes til å forstå livet i havet og livet på land, forhold omkring rent vann og ren energi – ja, dere som kjenner bærekraftsmålene ser kanskje at det er nettopp dem jeg snakker om nå?
Statistikk er historien om de mange. Den gir oss forståelse og harde fakta. Statistikk er nødvendig for å kunne henge med i nyhetsbildet, og for å jobbe mot et bedre samfunn. Det er gode grunner til at flere burde elske statistikk!
Men det kan være krevende å forholde seg til harde fakta. Det er omtrent like krevende å forholde seg til bærekraftsmålene og de skyhøye ambisjonene som ligger i dem. Dette står i sterk kontrast til alle festtalene og overordnede strategidokumenter hist og pist, der bærekraftsbegrepet risles over teksten som en slags grønn konfetti, og der selve ordet bærekraft fort blir en floskel.
Men bærekraftsmålene er ikke laget for å være konfetti. Vår felles arbeidsplan for å få en bedre verden er altfor viktig til at vi kan tillate at innholdet uthules . Det er framtida vår det handler om.
Ved NMBU jobber vi hardt med å konkretisere bærekraftsmålene i både forskning og undervisning, så vi og studentene kan bidra til en god matproduksjon, godt husdyrhold, skogbruk og økonomi.
Med gode eksempler og riktig innpakning, kan vi få både hverandre, studentene og offentligheten til å ta del i mer av det vi jobber med. Mitt viktigste bidrag er å finne og flette gode forskningseksempler inn i undervisningen, så flest mulig studenter lærer statistisk tankegang best mulig. Det trenger de når de skal jobbe med bærekraft!
Jeg velger også å strikke viktige temaer, så jeg kan vekke interesse også utenfor universitets grønne vegger. Dermed kan flere enn studentene få et lite innblikk i det hjertet vårt er fullt av.
For å få muligheten til å dra i gang diskusjonen om bærekraft, har jeg designet bærekraftsitteunderlaget i norskprodusert, ren ull. Det kan vi sitte på mens vi minner oss selv om hva vi jobber for å oppnå.
Det første bærekraftsitteunderlaget ble ferdig til årets ansattfest på NMBU. Måtte det bli til glede, nytte og inspirasjon!
Du som leser dette, sitter antakelig og verker etter å strikke ditt eget! Her er
Oppskrift på bærekraftsitteunderlag
Du trenger:
Rundpinne nr 7 og heklekrok nr 7
Rauma Finull: Hvit nr 400, 150 -200 gram.
Rauma Finull i de 17 fargene
0456 Rosarød. Mål 1: Utrydde fattigdom.
4076 Mørk sennepsgul. Mål 2: Utrydde sult.
0430 Grønn. Mål 3: God helse og livskvalitet.
0439 Bringebærrød. Mål 4: God utdanning.
469 Dempet rød. Mål 5: Likestilling mellom kjønnene.
4705 Lys turkis. Mål 6: Rent vann og gode sanitærforhold.
412 Gul. Mål 7: Ren energi til alle.
0497 Burgunder. Mål 8: Anstendig arbeid og økonomisk vekst.
0461 Rustoransje. Mål 9: Industri, innovasjon og infrastruktur.
4886 Mørk cerise. Mål 10: Mindre ulikhet.
4069 Fersken. Mål 11: Bærekraftige byer og lokalsamfunn.
4010 Olivengrønn. Mål 12: Ansvarlig forbruk og produksjon.
0494 Mørk grønn. Mål 13: Stoppe klimaendringene.
4605 Turkis. Mål 14: Livet i havet.
4018 Gressgrønn. Mål 15: Livet på land.
4034 Mørk turkis. Mål 16: Fred, rettferdighet og velfungerende institusjoner.
0438 Mørk blågrå. Mål 17: Samarbeid for å nå målene.
Jeg har beregnet at disse 17 nøstene med ulike farger rekker til omtrent 8 sitteunderlag, så det er god bærekraftstenking å planlegge hva du skal gjøre med restene, eller samarbeide med noen andre, så ikke alle trenger å kjøpe 17 nøster alene!
Ønsker du en NMBU-grønn sirkel i midten, trenger du også en liten rest av farge
4186 Sjøgrønn. NMBU.
Sitteunderlaget strikkes/hekles/lages i flere deler:
- Først strikkes sirkelen med de 17 bærekraftsfargene.
- Deretter strikkes den store, hvite sirkelen inni.
- Den minste midtsirkelen hekles.
- Så sys alle tre sammen, og den hvite ytterkanten hekles.
- Det ferdigmonterte arbeidet toves.
1. Sirkelen med de 17 bærekraftsmålene
Bruk dobbel tråd på alt: Fisk frem den innerste tråden fra innsiden av nøstet, og legg den dobbelt med den ytterste tråden på nøstet. Hele sirkelen strikkes i rillestrikk på følgende måte:
Legg opp 20 m med hvitt garn på p 7.
Strikk to riller hvitt, bytt til en av bærekraftsfargene, se diagram A.
Du kan begynne på hvilken farge du ønsker. Men legg merke til at når du strikker sirkelen, strikker du «mot sola», og derfor må du strikke bærekraftsmålene i motsatt rekkefølge av den lista FN oppgir. Begynner du for eksempel på farge 0456 (Rosarød. Mål 1: Utrydde fattigdom), må du fortsette med farge 0438 (Mørk blågrå. Mål 17: Samarbeid for å nå målene.). Dette gjorde jeg feil første gang.
Strikk to hele riller med farget garn, se Diagram A.
*
De neste tre rillene forkortes med 5 m i hver omgang:
Strikk 15 m, snu, gjør et kast, og strikk tilbake.
Strikk 10 m, snu, gjør et kast, og strikk tilbake.
Strikk 5 m, snu, gjør et kast, og strikk tilbake.
**
I neste omgang (hel omgang med 20 m) strikkes hvert kast sammen med neste maske på pinnen. Dette gjøres for å unngå hull i strikketøyet der man snur når man strikker de forkortede omgangene. Strikk 4 hele riller, før du gjentar de forkortede omgangene *-**. Strikk to hele riller.
Bytt til hvitt og gjenta Diagram A for neste bærekraftsfarge 16 ganger, helt til du har jobbet deg gjennom hele sirkelen. Mask sammen sirkelen på penest mulig måte, se evt denne videoen for hvordan det kan gjøres.
Den innerste kanten av sirkelen har 170 riller.
2. Den store, hvite sirkelen inni
Hele sirkelen strikkes i rillestrikk på følgende måte:
Legg opp 24 m med hvitt garn på p 7.
Legger du opp med den teknikken jeg viser i denne videoen, vil oppleggskanten tilsvare første rille i en kile. Resten av kilen strikkes med forkortede rader (Prinsippet er det samme som i videoen, men der forkortes hver rille med 4 masker. I vår sirkel skal vi forkorte hver rille med 3 masker, se Diagram B.):
***
Strikk 21 m, snu, gjør et kast, og strikk tilbake.
Strikk 18 m, snu, gjør et kast, og strikk tilbake.
Strikk 15 m, snu, gjør et kast, og strikk tilbake.
Strikk 12 m, snu, gjør et kast, og strikk tilbake.
Strikk 9 m, snu, gjør et kast, og strikk tilbake.
Strikk 6 m, snu, gjør et kast, og strikk tilbake.
Strikk 3 m, snu, gjør et kast, og strikk tilbake.
****
Nå har du strikket den første av 21 kiler.
I neste omgang (hel omgang med 24 m) strikkes hvert kast sammen med neste maske på pinnen. Dette gjøres for å unngå hull i strikketøyet der man snur når man strikker de forkortede omgangene. Strikk tilbake = en hel rille = første rille i neste kile. Fortsett med forkortede riller ***-**** , se Diagram B.
Når du har strikket totalt 21 kiler, masker du sammen sirkelen etter samme prinsipp som vist i sammenmaskingsvideoen.
Den ytterste kanten av sirkelen har 168 riller.
Jeg valgte å sy sammen de to første delene før jeg heklet den lille midtsirkelen. (Jeg skulle tross alt lage oppskriften, og da var det lurt å se hvor stort hull jeg skulle fylle før jeg fylte det.)
3. Den minste midtsirkelen
Finn frem heklekrok og NMBU-grønt (eller hvitt) garn.
Den første omgangen hekles i enkel tråd, resten i dobbel.
Omgang 1: Hekle 6 fastmasker (fm) i en løkke, stram løkka.
Omgang 2: Hekle 2 fm i hver fm.
Omgang 3 (halv omgang): Hekle 1 fm i første m, 2 fm i neste, 1 fm i tredje m, 2 fm i fjerde m, og 1 fm i de to neste.
(Se evt Diagram C.)
Nå har du en liten sirkel med 14 m ytterst, og den skal passe i det lille hullet. Er den for stor, har du heklet for løst, og er den for liten, har du heklet for stramt. Prøv på nytt hvis den ikke passer. Hekling er litt mindre medgjørlig enn strikking mht toving, så det er større sjanse for suksess, jo bedre det passer.
4. Montering og ytterkanten
Så sys alle tre sammen, og den hvite ytterkanten hekles (jeg fester tråder etter at jeg har heklet første omgang med hvit kant. Da er det lettere å feste trådene pent.)
Hekle løst med fastmasker (se evt denne videoen der jeg gjør det samme på et appelsinsitteunderlag):
*1 fm i mellomrommet mellom de tre første rillene, hekle sammen mellomrom nr 4 og 5 med 1 fm*
gjenta disse 4 fm per 5 mellomrom rundt hele kanten. Hekle en runde til med hvitt, med en fm per fm. Fest trådene.
Når alt er ferdig og trådene er festet,
Slenges alt i vaskemaskina for toving. Jeg valgte et vanlig, 40-graders program for bomullstøy, og kastet inni et hvitt, gammelt håndkle for ekstra toveeffekt.
