Fra fuglestrikkeworkshop den ene helga, til meisemøte og hagefugltelling neste helg – her på Nesodden er kulturtilbudet skreddersydd for statistrikkebloggere.
De to siste helgene har det vært fjær overalt, som det heter. Jeg har lært å strikke stjert og hekle nebb på fuglestrikkeworkshop med strikkekjendisene Arne og Carlos, og vært på hagefugltellingsmøte og lært om meisenes hemmelige liv av forfatter Andreas Tjernshaugen.
La oss starte på Nesoddens første strikkefestival forrige helg:
Arne og Carlos har blitt strikkekjendiser med julekulene sine, og nå strikker de fugler. Det er fugler med striper, fugler med lue, fugler med paljetter, og – faktisk – fugler med fjær! Arne og Carlos møtte opp med kofferten full (uttales fugl), og et klasserom fullt av strikkere satt klar med strømpepinner for å strikke egne fugler fra stjerten og opp. Statistrikkebloggeren og teststrikkeren også.
Vi rakk hver vår fugl uten pynt eller fyll, og hvis jeg er riktig effektiv, kan jeg poste et bilde av den ferdige fuglen min i kveld.
Konkurranseinstinkt og strikkestress til tross, dette var kjempegøy! Den røde fuglen er absolutt ikke min siste fugl. Teststrikker Kjersti har selvsagt allerede strikket en liten flokk. Man er ikke teststrikker for ingenting.
Men hvordan kunne jeg klare å bruke dette i bloggen, undret jeg meg på. Fuglene er jo aldeles ikke min oppskrift, og ikke har de noe med statistikk og tall å gjøre heller. Svaret kom på facebook få dager senere:
Nesodden ornitologiske forening inviterte til foredrag i forbindelse med den store hagefugltelledugnadshelga. Hurra!
Det er dagene rundt den siste helga i januar (altså nå), og nå vet jeg også at kjøttmeis og blåmeis er de vanligste fuglene på fuglebrettet fordi de ikke hamstrer mat. Visste ikke du det heller? Les om det og mye, mye mer i boka til Andreas Tjernshaugen: Meisenes hemmelige liv. Jeg er kommet til side 31, og er allerede helt hekta.
På fuglevennen.no kan du dessuten lese mer om hagefugltellingen. Kort fortalt handler det om at du skal telle de fuglene du ser rundt foringsplassen i hagen din, og rapportere inn det største antallet av hver art du ser samtidig. Norsk ornitologisk forening bruker disse tallene til å følge med på utviklingen for de ulike artene over tid:
Du finner hele oversikten over de forskjellige fuglene her.
Og om det ikke var statistikk nok for en vanlig søndag, kan jeg sitere Anne Guri Gunnerud fra fylkeslaget i husflidslaget, som fortalte at det er 2,5 millioner sau og lam på beite i sommer-Norge, og Håkan Billing fra fylkesavdelingen i Norsk ornitologisk forening, som fortalte at en svartmeis har gjennomsnittlig 50.000 gjemmesteder for mat. Jeg tenker med meg selv at noen ganger kan det være enklest å telle sauer.
Jeg avslutter med noen fantastiske meisebilder som jeg har fått lov til å dele med dere. Nå vet dere i hvert fall hvordan meisene ser ut. God fugletelling!
Fin lesning, ikke bare fordi jeg ikke kom meg på strikkefestivalen. Ellers ser jeg frem til fugletelling så fort jeg kommer meg i hus der jeg har en romslig fõringsstasjon for småfugler. Blir fint. Nebbhekling og lignende tror jeg at jeg overlater til de driftige- enn så lenge.
Hjertelig takk! Jeg må komme på besøk til deg og telle, for jeg er altfor travel med å blogge til å fõre fugler. Nå er det tid for brodering av paljetter og fjær 🙂