Når kjøttmeisen synger høylytt, primulaene pryder hver vinduskarm og kontorskuffa mi fylles opp av Anton Berg marsipanegg, er det definitivt over og ut for fjorårets jul.
De lekre pastellfargede eggene er også til glede for Lise og meg her vi sitter og klør oss i hodet over forskningsprosjektet hennes. Lise er jordmor og glødende opptatt av at det rie-stimulerende middelet oxytocin skal brukes riktig under fødsler. Hun har derfor drevet opplæring av alle på fødeavdelingen på Rikshospitalet, og oppdatert alle på nye kriterier for å gi oxytocin.
Nå sitter vi og spiser egg og lurer på hvordan de to periodene i prosjektet hennes best skal sammenlignes. Det er ikke trivielt. Skal vi analysere hver periode for seg, eller kan vi vurdere alle damene ut i fra dagens kriterium for langsom fremgang (og dermed oxytocin-bruk), selv om kriteriet for langsom fremgang har endret seg? Hmm. Jeg tror vi trenger et egg til.
