I to år har jeg hatt gleden av å jobbe sammen med musikkforskere på Blindern.
Tidligere denne uka fikk instituttet innvilget et såkalt Senter for fremragende forskning, SFF. Det er noe som spesielt dyktige forskningsmiljøer kan søke om fra Norges forskningsråd, og belønningen er ikke bare heder og ære, men også en raus pott med penger for å fortsette den fremragende forskningen de allerede har vist at de gjør. Konkurransen er knallhard. Denne gangen vant prosjektet til Anne Danielsen og Alexander Jensenius, og bygget ble fylt med seiersballonger. Dette ER så bra og så veldig fortjent! Gratulerer til hele gjengen som har vært med å utvikle prosjektet!
Mari er en av mine nærmeste samarbeidspartnere på musikkforskningsfronten. Mari og Kristian har fått vanlige folk til å møte opp og danse i bevegelseslaboratoriet hos Institutt for musikkvitenskap. Alle deltakerne har fått klistret på seg reflekskuler på leddene, og så har vi filmet bevegelsene deres mens de har danset til elektronisk dansemusikk (house) og salsa:
Kristian reflekterer
Bevegelseskurvene som kommer ut av dette kaller vi dansedata. Mine hoftebevegelser i opp-ned-retning i 24 takter med salsa ser for eksempel slik ut (ehm, du får selv vurdere hvor grasiøst det ser ut):
Nå har vi holdt på i rykk og napp over en relativt lang periode for å finne ut hvordan vi skal analysere dette gigantiske datasettet med bevegelse i alle retninger, for 22 ledd og to ulike musikktyper. Vi er slett ikke i mål, men fremover går det. Jeg kommer til å skrive mye mer om dette senere, selv om jeg ikke helt vet hvordan jeg skal strikke det. Her er forøvrig statistrikkebloggeren i aksjon på dansegulvet:
Jeg glemte nesten genseroppdateringen. I dag måtte jeg forberede foredrag på båten på vei til byen, og fikk derfor bare strikket på vei hjem og foran TVen i kveld. To timers strikketid, tre nye striper. Men nå er det bare 6 cm igjen til bolen er ferdig!
