Den nye hekleidéen fra i går er hul og krever derfor litt fyll,
for eksempel erter. Og når man finner både gule og grønne erter på nærbutikken, er lørdagsunderholdningen sikret: Først diskutere minste interessante forskjell i ertestørrelse med backgammonspillere på nærpuben, deretter løpe spent hjem med to pakker erter, telle opp 100 grønne og 100 gule, ta bilder, veie dem og skrive en ertebloggpost.
Det er lørdagen sin, det! Men resultatet? Se selv:
100 gule erter.
100 grønne erter.
Skuffende likt.
Det eneste som kanskje kan redde dette er om det viser seg at den lille forskjellen er statistisk signifikant. Akkurat da du trodde lørdagskvelden var i ferd med å bli litt kjedelig, sitter du plutselig og har det hyggelig sammen med to gamle kjenninger: z-testen og t-testen. Og sønnen, så klart. Han kom nettopp hjem, så nå er det potetgull på bordet også. Og hekletøy. Ah!
Og den bittelille forskjellen på de gule og de grønne? Statistisk signifikant med høye kneløft (og en z-observatorverdi på minst 2,8). Men altså først og fremst ikke interessant.
For noen ganger er det sånn: det som er statistisk signifikant er rett og slett ikke interessant. Tallene bare *erter* deg.
Jeg erter imidlertid ikke deg når jeg sier at det siste bildet gir et klart hint om hva det nye hekleprosjektet går ut på. Ingen har gjettet riktig ennå, så det er bare å legge hodet i bløt 🙂
