Sosiale medier har gjort oss i stand til å telle suksess.
Antall likes, kommentarer og delinger er enkle tall for suksess i det sosiale nettverket. Men hvordan foregår dette i forskningsverdenen?
Skjermbildet fra da jeg la ut appelsin-sitteunderlaget på Facebook-sida Strikkesida viser enkel matematikk: 830 likes + 40 kommentarer + 1 deling = Suksess
Da jeg var ferdig med hovedoppgaven min i 1997, jobbet jeg et år på Folkehelsa. En dag spradet forskeren på nabokontoret triumferende inn til forskeren på den andre siden av gangen: «Hah! Nå har jeg flere enn deg!» Forsker nummer 2 (han med færrest) kastet seg over PC-en og slo kraftig tilbake «Næhæhæi, hvis du søker i denne databasen, er det jeg som har flest!»
Det var selvsagt (?) publikasjoner det dreide seg om. Forsker nr 1 og 2 lo godt, jeg også, men innerst inne visste vi at det var blodig alvor.
Folkehelsa i Geitmyrsveien. Forskerne som omtales jobbet i bygget til venstre.
En del år senere fikk jeg et anerkjennende nikk over ølglasset fra forsker nr 3 for mine medforfatterskap, før han flirte og sa «Når antallet publikasjoner er høyere enn alderen din, kan du ta det litt roligere».
Men så enkelt var det visst ikke allikevel: Forsker nr 4 mente at bare førsteforfatterskap telte, forsker nr 5 slo et slag for impact-factoren til tidsskriftene han publiserte i, og forsker nr 6 ville bare krangle med alle de andre. Vi lo godt. (Men innerst inne visste vi at det var blodig alvor.)
For i forskningsverdenen er det publikasjoner som teller. Både teoretisk vanskelighetsgrad, tema, antall, førsteforfatterskap, hvilke tidsskrifter som trykker dem og hvor mange ganger de blir sitert, er suksesskriterier. Gjennom publiseringsprosessen blir forskningen kvalitetssikret, dokumentert og delt. Det gir penger i kassa, forskningsmidler, anerkjennelse fra kolleger, og muligheter for bedre stillinger.
Jeg har vært så heldig å jobbe som statistiker på Rikshospitalet siden 1999, og har fått være med på utrolig mange tøffe og flotte forskningsprosjekter. De fleste prosjekter har nytte av råd fra en statistiker i planleggingsfasen, i analyseringen eller tolkningen av resultater. Når jeg har vært medforfatter, betyr det at jeg har bidratt med mer enn råd, og at jeg har vært med og skrevet deler av en vitenskapelig artikkel. Dermed går jeg også god for at den delen jeg har deltatt i, er gjort og beskrevet godt og grundig.
Publikasjonslista mi ser sånn ut (jeg håper mine kjære kolleger liker de forenklede titlene):
1997 Hovedfagsoppgave. Noe oljegreier.
2001 Kan vi forklare uforklart fosterdød?
2002 Behandling av vannhode
2003 Vurdering av funksjonshemmede barn
2003 Lagringstemperatur for hornhinner
2004 Re-vurdering av funksjonshemmede barn
2005 Systemisk lupus erytematosus: Bein
2005 Kjevebeintykkelse etter leppe/ganespalte
2006 Trykk-sår
2006 Gener og overlevelse ved gallegangssykdom
2007 Behandling av vannhode (igjen)
2007 Behandlingsreiser: Til Syden eller Norge?
2007 Slimhinnetilheling i kronisk betent tarm
2007 Middelhavsdiett og fosterets blodsirkulasjon
2007 Sesongvariasjon i død for barn med medfødt hjertefeil
2007 Middelhavsdiett i svangerskapet
2007 Systemisk lupus erytematosus: Fett
2008 Rask alarm om sykehusinfeksjoner
2008 Hvordan kan du unngå å føde kjempebabyer
2009 Post-traumatisk stress etter ulykker
2009 Hva påvirker fødselsvekt for gutter og jenter?
2009 Ryggmargsskade, trening og fornøydhet
2009 Fysisk inaktive gravide får store barn
2010 Kathrine kritiserer analysen i HAPO-studien
2010 Kan betennelse påvirke fødselsvekt?
2010 Hvordan har man det 2-5 år etter et hjerneslag?
2010 Beregning av kroppsfett hos nyfødte
2010 6-minutters gang-test for personer med CP
2010 Vanskelighetene i å vurdere koma-pasienter
2010 Medfødt benskjørhet og dagliglivet
2010 Blodsukkerøkning gir store barn
2011 Vinkelmåling på tv-skjerm av folk som går
2011 Blodsukkermålinger hos gravide var feil
2012 Er øretermometer bra nok?
2012 Bentetthet hos nyfødte
2013 Søte gravide blir syke
2013 Tall forteller. En alternativ statistikkbok.
2014 Søte gravide får store barn
2014 Beregning av kroppsfett
2014 Sesongvariasjon i vitamin D
(Puh!) Den viser hvor stor variasjon i temaer en enkelt statistiker kan oppleve etter å ha jobbet på samme sted i 17 år. Om jeg er stolt av den? SELVFØLGELIG!
Uansett hvor jeg står i forfatterlista, uansett hvilket tidsskrift det ble publisert i, uansett hvor mange eller få siteringer artiklene har gitt, og til tross for at jeg fortsatt er eldre enn antallet publikasjoner, er alle disse basert på fine samarbeid og ønsket om ny kunnskap. Ikke rent få personlige seire er også flettet inn i fortellingen.
Det var derfor helt naturlig å velge dette som tema for mitt første boksplottskjerf. «To the best of my knowledge», som det heter i vitenskapelige artikler, er dette verdens første strikkede publikasjonsliste:
Peer Gynt med strikkelista. Mattebygget i bakgrunnen. Foto: Lene M. Linnerud
