Rubiks kube, strikking og statistikk: Intervju med ny leder i NSF

Den nye lederen i Norsk statistisk forening (NSF) er en strålende og blid representant for faget.

Ryktene forteller at Marie Lilleborge kan løse Rubiks kube med tærne. Hun er også en dyktig forsker, en ivrig strikker og aktiv yoga-utøver. Dette synes jeg er så tøft og flott at jeg har strikket røde yogastrømper som en statistriksk velkomsthilsen til henne. Jeg har også stilt henne ti spørsmål sånn at både jeg og dere kan finne ut om ryktene stemmer, og bli litt bedre kjent både med Marie og hennes tanker om strikking og statistikk:

---

-Hva fikk deg til å takke ja til ledervervet i NSF? Og hva håper du å få til i løpet av perioden som leder?

-Jeg liker NSF fordi foreningen kombinerer to ting jeg liker: statistikk og skikkelig bra folk. I bunnen kan jeg være skikkelig kjedelig, og sitte i timesvis og skrive algebra-uttrykk på nye måter i håp om at det skal falle ut noe jeg kan bruke til noe. Før jeg fikk barn var jeg faktisk redd for at jeg skulle bli en sånn håpløs forelder som ikke klarte å hente ungen i barnehagen til riktig tid fordi jeg satt igjen på kontoret og knotet tegn ned på et papir på en måte som ikke ga mening for noen andre enn meg selv. Men det gikk fint, altså; jeg kan fint glemme å spise på ti timer, men jeg glemmer ikke dattera mi.

Og selv om jeg elsker matematikk, programmering og statistikk -og mønstre og puslespill-, så kan det bli ganske ensomt i blant. Og hva er da bedre enn et samlingspunkt for folk som skjønner den greia, men samtidig har lysten til å treffes og henge sammen. –Og lære nye ting. Lære av hverandre. Jeg elsker å lære nye ting, og å lære bort, hvis jeg får sjansen.

Og når NSF nå har gitt meg så mye, så er det innmari hyggelig å få sjansen til å gi noe tilbake til NSF. Så det er ikke noen revolusjonstanke bak, noe jeg håper å få endret på, men jeg vil bidra til at NSF kan fortsette å være for andre det foreninga har vært for meg.

-Stemmer det at du kan løse rubiks kube med tærne? Og hva i all verden var det som fikk deg til å øve inn et så sært triks?

Da jeg begynte på sivilingeniørstudiet i fysikk og matematikk, var jeg først litt redd for nerdene med de sære interessene; redd for at jeg ikke skulle passe inn. Men så ble jeg med å arrangere det første norgesmesterskapet i Rubiks kube i 2009, og brått var jeg med i den gjengen. Vi arrangerte konkurranser og hadde kubekvelder, og så var det flere av oss som tok med Rubiks kube på vaffelfest.

Vaffelfest var mer eller mindre klassefestene våre: Vi lagde vaffelrøre i så store plastesker at vi måtte bruke sånn visp på drill for å få blandet røra, og så hang vi sammen og spiste vafler og pratet –og noen av oss løste Rubiks kube- til vi var tom for røre sånn en eller annen gang mellom midnatt og soloppgang.

Kameratene mine øvde mer og mer på kubing, mens jeg stort sett var en festkuber, så det tok kort tid før de var utrolig mye kjappere enn meg. Hvordan skulle jeg da kunne konkurrere? Nei, da må man tenke annerledes, og fotkubing ble liksom min kubearena. Her er jeg også mye treigere enn de beste, men rundt da jeg leverte masteroppgaven min var jeg altså listet som verdens åttende beste kvinnelige fotkuber.

(Bildene er hentet fra en artikkel i Universitetsavisa om NM i Rubiks kube og gjengitt med tillatelse. Les artikkelen i sin helhet her.)

-Strikker du? Hva er du mest stolt av å ha strikket?

Klart jeg strikker. Jeg tror jeg har strikket mest babyplagg, til venner og familie. Jeg strikket en del til gudsønnen min Victor, og det er jeg veldig glad for -men siden han snart fyller 11 år, så er det en stund siden han fikk babygensere av meg. I år har jeg strikket jakka jeg brukte da jeg giftet meg i april, og er nesten ferdig med et babyplagg til gutten vi venter i desember.

På bildet ser du strikkajakkene til Edda og meg i bryllupet. Jeg strikka altså min, mens mamma’n min regnet seg frem til og strikket en liten versjon til Edda.

-Og hvilken statistisk analyse er du mest stolt av?

Jeg er mest stolt av min artikkel 2 i doktorgraden. Det var først mye intuisjon som fikk ligningene til å gå opp, og så mye programmering. Og så gjorde jeg mesteparten av arbeidet mens jeg gravid for første gang -på utveksling til Stanford University i California. Jeg var skikkelig dårlig under den graviditeten, og jeg det var også mye som skjedde utenom jobb. Det var en turbulent tid, og veilederen min ba meg ta to skritt tilbake og se på teorien jeg jobbet med. Vi la fra oss noen av de særeste antagelsene, og det som kom ut ble bedre og mer anvendelig.

-Hva handlet doktorgraden din om?

Doktorgraden min handlet om Bayesianske Nettverk. Det er en samling av mange tilfeldige variable, ukjente, ting vi ikke kjenner; men så vet vi likevel et slags mønster for hvordan de samvarierer –korrelasjoner og betingede sannsynligheter og sånn- og da kan vi bruke det vi vet om noen av dem til å lære om de andre.

-Og så må du oversette det til en tabloid overskrift!

Kan jeg sende deg til abcnyheter en uke etter disputasen min?
(Ja! Strålende! Les hele artikkelen her.)

-Hva fikk deg til å bli statistiker?

Jeg begynte jo på fysikk og matematikk i Trondheim, og på et punkt måtte jeg velge mellom fysikk og matematikk. Jeg var redd for at hvis jeg valgte fysikk, så kom jeg til å komme til et punkt der jeg følte at jeg ville skjønt mer av fysikken hvis jeg hadde kunnet mer matte. Jeg tenkte at hvis jeg angret meg, så ville jeg i hvert fall kunne ta med meg ekstra mattekunnskap tilbake til fysikken.

Så da ble det matematikk, og på utveksling til UC Berkeley i fjerdeklasse på sivilingeniørstudiene –mitt første Californiaopphold- ble jeg forelska i måleteori og sannsynlighetsteori og skikkelig teoretiske greier. Så våknet jeg litt, og hadde lyst til å komme meg nærmere tilbake til den virkelige verden, og da fikk jeg mer programmering <3 på kjøpet.

-Hvilke statistikere inspirerer deg mest?

Min største helt- sånn bortsett fra mannen min Torgeir – er Michael Jordan. Det er egentlig ganske kult at det også finnes en sånn basketfyr med samme navn, men han kan jeg ikke så mye om. Og så er det litt irriterende at når man googler Michael Jordan statistics så får de fleste opp basketballstatistikk. Min helt Michael Jordan er god på grafer, sannsynlighet, programmering og optimering. Han har vært med på veldig kule prosjekter, både skikkelig teoretiske ting og produktutvikling for industrien.

-Hvilke strikkedesignere inspirerer deg mest?

Jeg er vokst opp med Dalegarn og Dalegarn-oppskrifter, og er egentlig veldig lite kreativ i strikkeprosjektene mine. Jeg digger selvfølgelig Statistrikk.no, og har jeg skikkelig guts en dag så er det mange prosjekter derfra jeg har lyst til å starte på.

Fødselsstatistikk-babyteppe er jo veldig aktuelt, jeg digger bildet av teppene fra hhv 1969-1973, 2010-2014 og 2015 ved siden av hverandre: Fødselstoppene i april på tidlig syttitall er i dag forskjøvet slik at det passer bedre med et års permisjon og barnehagestart i august. Før startet graviditetene i juli, nå slutter de der.

En annen strikkedesigner og bloggerfavoritt står bak strikkedesignene dreamiknit og bloggen Mammalivet. Jeg digger mammafilosofien hennes, er himla imponert over at hun har fått fire barn på veldig kort tid, og liker at strikkedesignene går fort å strikke – små plagg med tjukt garn, i enkelt men pent design.

-Helt til slutt: Jeg vet at du også er en aktiv yoga-utøver. Så da lurer jeg også på hvilken type yoga som inspirerer deg mest?

Jeg liker både rolig og mer fysisk krevende yoga. Noen ganger har jeg mye energi og trenger å yogaen for å roe ned, og da kan det være forskjellig fra gang til gang om det er best å slite seg ut eller å tvinge seg selv til å puste rolig.

Og så liker jeg instagram-yoga, selv om det er litt sånn fy-fy og ikke helt innenfor yogafilosofien. Jeg liker å se andre som får det til, og at jeg selv bare klarer det halvveis. Men nå har jeg altså gått helt over til rene gravidyogatimer. Hvis det er én alternativ-medisinsk greie jeg tror på, så er det at gravidyoga er god fødselsforberedelse. Ja, og hvem vet hvor gæren jeg hadde vært om jeg ikke drev med yoga, sånn generelt sett?

Tusen takk til Marie. Og riktig lykke til med både familieforøkelse, forskning og foreningsarbeid!

Ps: Yoga-sokkene kommer det oppskrift på så snart tiden strekker til til å skrive den ned. Statistikk kan jeg også love mer av. Men fotkubing må dere finne ut av på egen hånd!