Anne Grethe Trønnes har strikket skjerf av dagstemperaturen i hele 2017!

-Supert!, utbrøt en venn som er forsker ved Meterologisk institutt: -Da har vi en sikkerhetskopi for yr.no!

Supert, tenker jeg også, for nedtegning og strikking av så lange tidsrekker er litt av et arbeid! Mine 77 temperaturmålinger fra fjorårets første januarhelg kommer for eksempel fullstendig til kort mot Anne Grethes 365 daglige temperaturmålinger.

Foto: Lene M Linnerud

Dessverre må vi skuffe min venn meterologen bittelitt, for Anne Grethe opplyser at skjerfet nok ikke vil fungere helt som backup av yr:
-På begynnelsen av året brukte jeg bare gradestokken hjemme. Det var først når jeg reiste bort jeg kom på å bruke yr.no for å se hvor mange grader det hadde vært på Hamar. Og så har jeg brukt maksimumstemperatur ved plussgrader og minimumstemperatur ved minusgrader. Så jeg har altså ikke målt temperaturen til samme tid hver dag. De høyeste temperaturene i sommer var også på gradestokken hjemme i solveggen, og det var nok ikke så varmt på yr. Så sjalet mitt er nok ikke helt riktig sånn statistisk sett, men det er jo opp til hver enkelt som vil gjøre noe lignende hvordan de vil gjøre det.

Enig! Såpass strikkske friheter må vi jammen få lov å ta oss!

Strikkske friheter i friluft på Anne Grethes veranda.

Dessuten gjør det ikke så mye at Anne Grethe har registrert ytterpunktene i temperaturene og dermed fått ekstra støy i målingene, som vi statistikerne sier. For det er fullt mulig å glatte bort støy i målinger og trekke ut essensen. Da får vi allikevel et bilde av den typiske temperaturvariasjonen i løpet av et år. Det kan vi gjøre med hjernen eller med en PC.

Her har jeg plottet Anne Grethes 365 temperaturer slik hun noterte dem ned:

Det som skjer når øynene våre ser denne hakkete kurven, er at hjernen vår umiddelbart gjør en statistisk analyse av temperaturutviklingen, helt uten at vi tenker over det. På et blunk glatter hjernen bort alle hakkene og forteller oss at temperaturen var lav i begynnelsen av 2017, at den steg utover våren, at det var varmt og fint i sommermånedene og et stykke utpå høsten, og så, sier hjernen, sank temperaturen brått til vinter på slutten. (Hjernen kan være en fabelaktig og lynrask statistikk-kalkulator.)

Med litt mer tankekraft og programmeringsferdigheter kan jeg gjøre denne statistiske analysen på PC-en min også. Her (i den blå kurven) har jeg glattet bort de mest ekstreme toppene,

men det ser fortsatt ganske hakkete ut. Hvis jeg skal spå temperaturen neste år, er det ikke lurt å henge seg opp i detaljer fra i år, som for eksempel at det var to små temperaturtopper midt på sommeren, eller at begynnelsen av desember var ekstra kald. Det ser fortsatt ut som om det er mye tilfeldig variasjon i den blå kurven, og jeg ber derfor PC-en min om å glatte enda mer:

Sånn, ja! Sånn ser det omtrent ut i min hjerne også!

En av fordelene med å bruke en PC til å gjøre statistiske analyser i stedet for å la alt foregå på intuitivt i hjernen er at da trenger vi ikke å synse om hva som er den beste glattingen. Det overlater vi til matematikken. Jeg har (selvsagt) regnet på hva som er den beste glatte temperaturkurven, og svaret er en blå kurve som er noe midt mellom de to jeg har tegnet opp.

Noen av dere lurer sikkert på om det egentlig er juks å glatte data på denne måten. Svaret kan være både ja og nei: Det ville være juks hvis hensikten med temperaturmålingene var å vise frem hvor stor dag-til-dag-variasjonen er i løpet av et år. Men det er ikke juks å glatte mye hvis målet er å bruke essensen i dataene til å si noe fornuftig om hva vi kan forvente neste år. Sånn er det med nesten alle statistiske analyser: Du må velge riktig analyse i forhold til det spørsmålet du ønsker å svare på.
Det er akkurat som med strikketøy: Ingen oppskrifter passer til alle formål.

En annen fordel med å gjøre analyser ved hjelp av PC i stedet for hjernen er at mange spørsmål er mer komplekse enn disse. Hjernen *er* en fabelaktig statistikkalkulator for enkle problemer, men den er også ganske lett å lure. PC-en lar seg ikke lure på samme måte.

Hva? Har Anne Grethe laget kortere frynser på den ene enden, og strikket løsere og løsere? Neida. Det er hjernen som lurer oss.

Når noe måles om igjen og om igjen over tid slik som temperaturen på Hamar der Anne Grethe bor, kaller statistikere det tidsrekker. Her har jeg lagt tidsrekkekurven så nøyaktig jeg har klart over tidsrekkeskjerfet så dere kan se hvor fint fargene reflekterer toppene og bunnene i målingene:

Men det er ikke bare temperaturmålinger som gir flotte tidsrekkedata. Tidsrekker finnes nesten over alt. Så her er det uante muligheter for spreke og fargerike strikkedesign!

Kjenner du en aksjemegler, kan du strikke et elegant silkeslips basert på Oslo børs sin indeks,

Hentet fra https://www.oslobors.no/ob_eng/Oslo-Boers/About-Oslo-Boers/News-from-Oslo-Boers/New-tradable-seafood-index

…er du smittevernsykepleier, kan du strikke sterile votter inspirert av sykehusinfeksjoner,

Fra https://helsenorge.no/kvalitet-seksjon/Sider/Kvalitetsindikatorer-rapporter.aspx?kiid=Sykehusinfeksjoner

…og er du biolog og så nyforelsket i programmeringsspråket Python at du heller vil lage plott av solfekker enn å gå på ski, kan du jo strikke skidress av det etterpå (hører du, Tone?). Tone  laget dette i bilen på vei ned fra fjellet (det var ikke hun som kjørte):

Datene jeg lagde plottet fra hadde ikke året for målingene men «måling nummer»

Tone forklarer: Solflekker er områder på solen som har en lavere temperatur enn sine omgivelser Antall solflekker på solen har vært målt siden 1749. Det er gjort 3143 målinger siden målingene startet. Diagrammet viser variasjon av antall solflekker på solen. I lange perioder kan solen være helt uten solflekkerm. Derfor ser man slike topper. (Les mer her.)

Selv har jeg skrevet en doktorgradsavhandling om blodsukkerregulering, og har tenkt å strikke genser av min egen sukkerbelastningstest. Det skal du få høre mer om senere.

Men nå har dere ventet lenge nok – her er Anne Grethes skjerf i all sin prakt. Tusen takk for at jeg fikk lov til å presentere skjerfet og alle de nydelige fargerike bildene på bloggen, Anne Grethe!

Måned for måned, dag for dag, i baklengs rekkefølge:

Sånn gjør du det hvis du vil strikke 2018-skjerf: Sorter drøyt 70 farger av ulie typer garn i ROGGBIF-rekkefølge.

Legg opp 70 masker på pinne 4 og strikk en rille hver dag.

For at du skal slippe å feste 2*365 tråder, kan du gjøre slik:

Så er det bare å strikke i vei, ute inne, vinter, vår, sommer, høst og vinter igjen,

Holder på med 28.7. mørk rød 31 grader.

…og plutselig, et år senere, er det du som står med verdens nydeligste fargerike tidsrekke rundt halsen!

OBS: Hvis du synes skjerf blir et litt for lite prosjekt: Lag et pledd da, vel! Det vet jeg også noen som har gjort, og det kommer i et blogginnlegg om ikke lenge.