Den siste tiden har vi vært vitne til en debatt jeg oppfatter som både absurd og utidig: Forslaget om å stramme inn på abortloven. Det eneste positive er at avisene har blitt fylt opp med fantastisk kloke innlegg fra folk som har et personlig forhold til saken. Nei, ikke politikerne, men foreldrene til annerledesbarna. Innleggene har vært like hjertevarme som hjerteskjærende, de har vært balanserte og utfyllende om vanskelige valg og konsekvensene av å leve med dem. Les for eksempel En mors bønn eller om Anne Natvigs møte med abortnemda.
Selv har jeg sluppet å ta et slikt valg. Men jeg kjenner noen som har måttet gjøre det. Og noen som mistet et barn med en alvorlig arvelig sykdom som ikke ble oppdaget før etter fødselen. Han ble nesten ett år. Etter utrettelig innsats av ressurssterke foreldre, og med en storesøster som tilskuer. Det ville være helt uanstendig og uetisk å kompromisse gjennom en lovendring som gjør at slike familier tvinges til å gå gjennom en sånn belastning om igjen.
Dette har blitt formulert bedre av noen som kjenner det fra innsiden. Les Ikke tving meg til å føde flere syke barn. Til orientering er dette ikke familien som jeg kjenner. De er imidlertid ikke alene. Og en lovendring vil ramme flere.
Hege Ulstein kommenterer saken på følgende måte, og Tegnehanne på denne måten.
Denne kampen handler kanskje ikke om strikkepinner, men strikkepinnene har blitt et symbol på kampen for fri abort.
Strikkepinner skal brukes til å strikke med. Ligg unna abortloven!
Vottene på bildet er vulvavottene som jeg har designet for å sette fokus på kvinnehelse. Bakgrunnen for designet kan du lese her, og oppskriften finner du her.
