Det er klart for januartur! Biokjemikeren og biostatistikeren holder seg fortsatt i Skandinavia, og etter nydelige turer til Helsinki og København, ble det tog til Stockholm i år.
#snikkosifisering
Årets turstrikkeprosjekt er så kjedelig at jeg ble rent provosert av det manisk joviale reisesnopet. Men koser oss, det gjør vi altså allikevel.
Togturen var lang nok til en god dose skravling, en titt på familiebilder som var tatt siden sist, en begeistret demonstrasjon av første utkast til animasjon av sentralgrenseteoremet, og til dagens kvote med sosiale medier.
Mens jeg strikket, passet på å holde blodsukkeret stabilt høyt med brus og sjokolade, leste overfladiske blogger* og så på bilder på Instagram, leste reisefølget mitt Factfulness og Twitter.
Litt sånn Se og Hør mot Dagens næringsliv, liksom. Men når det regnes på planeten, blir vi andre klokere, som det nesten heter i ordtaket.
-Se her, sa Hanne Mette og viste meg denne fra Twitter, -denne tror jeg du vil like. For se hva som har skjedd med overlevelsen av leukemi siden slutten av 60-tallet:
Kurven er hentet fra twitter-kontoen @SirtSix og viser hvor mange barn med diagnosen akutt lymfatisk leukemi (den vanlige formen for leukemi blant barn) som overlevde inntil 10 år etter diagnosen.
Jaggu! Dette liker jeg! Se, så mye bedre det har blitt! For femti år siden var det mindre enn halvparten av barna som levde mer enn to år etter diagnosen. Nå overlever omtrent 90% ti år etter diagnosen. Selv om dette fortsatt er en svært alvorlig diagnose, har det vært en fantastisk utvikling, og all grunn til å være optimistisk.
Så ble jeg veldig nysgjerrig: For hva er det som skjer mellom 1972 og 1975? Se på kurven. Hva er årsaken til at den lysegrå kurven (1972-1975) flater ut så mye raskere enn den mørkegrå(1970-1972)? Reisefølget mitt dykket ned i Twitter en gang til og kom tilbake med en ny kurve og en oppklarende forklaring:
-I mange kreft-typer var diagnose ensbetydende med død (lilla kurve). Tidligere hadde medisinene effekt en liten stund. Nye medisiner ga gjerne noen få måneder ekstra overlevelse, men også her døde alle innen en viss tid (blå kurve).
Da de første immunterapi-medisinene kom, så man noe overraskende: en liten andel av pasientene var fremdeles i live i hele perioden man målte, og det så ut som noen var kurert (grønn kurve). Dette var en revolusjon i kreftbehandlingen.
Med kombinasjoner av ulike immunterapier eller immunterapi og annen behandling (rød kurve) forsøker man nå å øke andelen som overlever.
Biokjemikeren delte raust ytterligere informasjon om nobelprisvinnere, antistoffer og signalmolekyler mens jeg satte meg til rette med det kjedelige strikketøyet i vinduskarmen. Men nå må vi sove litt, så vi orker alle museene og kakao-med-krem-stoppene vi har planlagt i morgen. HM sover allerede, og jeg avslutter dette innlegget med en serie bilder fra vinduskarmen. Jeg leser nemlig blogger*, så jeg vet at ekte bloggere alltid har mange og nesten like bilder av seg selv, uansett hva temaet for blogginnlegget er. Sov godt du også!
